FILMFESTIVALEN I HAUGESUND: Savnet etter å høre til er det alvorstunge temaet i manusforfatter og regissør Stephan Apelgrens film Eskil og Trinidad.
Selv om dette i utgangspunktet kan betraktes som en barnefilm, er det også voksen tematikk i handlingen. Og det alvorstunge viker ofte for frodige figurer med underfundig humor.
Dette er en sympatisk film, som trykker på emosjonelle knapper. Jeg blir ikke sittende å tute, men dette er figurer som man vil vel med.
Et mystisk prosjekt
11 år gamle Eskil (Linus Oscarsson) flytter ofte med faren (Torkel Petterson), som reparerer vannkraftverk. Nå har de havnet på et lite sted i nord-Sverige. Der var faren hockeyhelt i sin ungdom, og Eskil går rett inn på det lokale laget.
Men Eskil er mer interessert i det mystiske prosjektet til damen som går under navnet Trinidad (Ann Petrén). Han lurer også på når han skal få se igjen moren (Iben Hjeile), som bor i Danmark.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det er flere temaer i filmen som er sydd fint sammen til en helhetlig historie. Jeg synes den flyter godt, uten at Apelgren har det for travelt med å få ting til å skje.
Deler av historien har et tempo som kanskje er mer tilrettelagt for voksne enn barn. Det er en viss fare for at de minste vil miste tålmodigheten i de stille partiene, men jeg synes det er godt med variabel dynamikk i filmen.
Trenger litt mer tæl
Mye avhenger av filmens unge hovedrolleinnehaver, Linus Oscarsson. Han spiller Eskil med en naturlig sjarm, og har en fin, balansert spillestil. Men kan han bli litt vel nedpå? Av og til hadde jeg ønsket en mer energisk hovedfigur, en som kunne tilført filmen mer tæl. Men Oscarsson er god på det han gjør foran kamera.
Ann Petrén fremstiller den svært mystiske Trinidad. Jeg føler jeg gjerne skulle visst mer om henne, for vi får ikke mye informasjon, kun små drypp fra hennes fortid og hvorfor de andre på stedet betrakter henne som ei skrulle.
Jeg aner noen indikasjoner på en mørk fortid, men Apelgren utdyper ikke det nærmere her. Petrén spiller Trinidad godt, men jeg hadde gjerne sett at hun fikk gjøre figuren sin litt større.
LES: Anmeldelsen av Hokus pokus Albert Åberg
Eskil og Trinidad er flott filmet i vidstrakt cinemascope, og fanger inn det vakre nord-Sverige, komplett med duvende nordlys. Historien har også en flott finale, og tilfredsstillende konklusjon.
Det er en lun og inviterende film, som handler om noe jeg tror både barn og voksne kan oppleve litt forskjellig, og ta med seg ulike inntrykk fra.
(Eskil og Trinidad vises i programmet Fokus Norden under filmfestivalen i Haugesund. Det er uvisst om den får vanlig kinorelease i Norge)
