Det var sikkert tanken at Percy Jackson skulle ta over som verdens filmatiserte bokhelt da Harry Potter sluttet.
Men det går ikke, for historiene er ikke gode nok, figurene er ikke interessante nok og filmen makter ikke trigge fantasien min som Potter gjorde.
Det er mye kul effektbruk i Percy Jackson: Monsterhavet, men dessverre er dialogen tynn som en sit-com på Disney Channel. Jeg dør ikke av å se filmen, men den føles i overkant middelmådig.
LES: Anmeldelsen av Percy Jackson og lyntyven
Full av vås
Det går nedover for Poseidons sønn Percy Jackson (Logan Lerman). Han er tilbake i halvblodsleiren for halvguder, der hverdagen har meldt seg etter kampen mot lyntyven i første film.
Men så blir leiren angrepet. Treet som beskytter dem blir skadet og er i ferd med å dø.
Noen må reise til Monsterhavet for å få tak i et magisk skinn, som kan redde treet. Men flere er på jakt etter det, med skumle baktanker.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Som du hører, er historien full av vås. Et magisk skinn skal redde et magisk tre? Kom an! Men vi er i eventyrland, så der kan alt skje. Jeg skulle bare ønske at Percy Jackson: Monsterhavet hadde et mer eventyrlig preg over seg.
Dette er fjærlett underholdning fra ende til annen. Den ene hendelsen tar over for den andre, og flere av dem er kule effektfester hver for seg, men de henger ikke så godt sammen.
Den overhengende historien er for svak og jeg sliter med å holde interessen ved like.
Forglemmelig underholdning
Logan Lerman er fremdeles en sjarmerende fyr, men er omgitt av pene, men svært anonyme fjes i tynne roller. Forsøkene på å skape kontrast og friksjon mellom Percy og hans motstandere slår feil.
Figurene er for slappe, spesielt konkurrenten Clarisse (Leven Rambin). Percys ukjente bror Tyson (Douglas Smith) blir introdusert klønete. Selv titanen Kronos ser ut som et Xbox-spill, og er pinlig lett å overvinne.
Veteranen Stanley Tucci er et lite lyspunkt, selv om jeg har på følelsen av at han spiller for halv maskin.
LES: Anmeldelsene av Clash of the Titans og Wrath of the Titans
Percy Jackson: Monsterhavet kan klassifiseres som grei, men forglemmelig underholdning. Dessuten virker den ofte som en kopi av andre filmer.
Monsterhavet skjuler et gap som ligner Sarlaccen fra Jediridderen vender tilbake. Den har actionscener på en yacht som Jackie Chan gjorde bedre i Gorgeous. Og minner ikke filmens magiske tre mye om sjelenes tre fra Avatar? Originaliteten er altså ikke helt på topp.
Det er kanskje ikke så viktig for filmens unge målgruppe i 10-14-års alderen. Percy Jackson: Monsterhavet tilfredsstiller kanskje deres behov for en filmhelt i lettvekterklassen, men jeg synes de fortjener bedre enn dette.
