Det finnes ganske mange etter hvert. Spredt rundt omkring på denne jorda. Folk som er mer enn vanlig opptatt av den amerikanske TV-serien Breaking Bad. De vet at djevelen er i detaljene, i den forstand at det er kvalitet i alle biter og bilder og scener i denne serien. Det er derfor de er hekta.
De er blitt hekta på en TV-serie som bringer den temmelig anonyme kjemilæreren Walter White (Bryan Cranston) fra rollen som en absolutt helt vanlig liten hverdagshelt til å bli skurken i et skjebnedrevet drama. Han begynner å produsere metamfetamin for å sikre sin lille familie når han selv får diagnosen lungekreft. Men så viser det seg altså at de portene Mr. White da åpner, er de som fører til helvete. Helten blir skurken, selv om drivkraften er omsorg
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Slutt denne høsten
20.januar 2008 gikk første episode av Breaking Bad på lufta. På den amerikanske kanalen AMC. Seeroppslutningen var sånn passe. Men ryktene begynte å gå, og for ryktesprederne var det ikke overraskende da serien startet innhøstingen av utmerkelser allerede samme år, deriblant Emmy for beste hovedrolle til Bryan Cranston.
Nå står slutten for tur. Denne høsten. Femte og absolutt siste sesong. Tungt for mange. For lengst har en hyperaktiv meningsutveksling pågått på ulike blogger rundt om i verden. Også i Norge. Hvordan kommer Breaking Bad til å ende? Og samtidig spørsmålet: Er den en av de aller beste TV-seriene noensinne?
For produsentene tas avslutnings betydning på største alvor. Det er gullkantet kunnskap.
Sopranos og Mad Men
Se på Sopranos. Etter åtte år og i 86. episode kommer avslutningsscenen. Hvor tv-skjermen plutselig bare går i svart. Midt i en scene. Hjemme trodde seere at strømmen hadde gått. At det var tekniske problemer. Men det var ikke det. Det var en utspekulert tvetydig og åpen slutt. Genialt og målbevisst ut i fra tesen om at hvis folk slutter å snakke om Sopranos, er serien død og begravet.
Sopranos-produsentene fikk rett. Da Sopranos gikk i svart, våknet den kreative ordvekslingene på nettet, på fester, i aviser, på TV. Hva skjedde? Hvorfor skjedde det? Hva betyr det? Debatten gikk ivrig, over hele verden.
Mad Men har utsatt sluttepisoden til 2014 – med en syvende sesong. Det er antagelig ikke et klokt valg. Også TV-seriens publikum er i ferd med å bli utålmodig. Dessuten er publikum krevende. Juks og lettvintheter straffes med seere som forsvinner. Mad Men er i ferd med å fade seg ut fra det store publikums nyhetsinteresse. Og de burde ha lært. Historien er full av serier som ikke har visst å slutte i tide.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Netflix som alliansepartner
I sin aller siste sesong, for sikkerhets skyld delt opp i en vår- og en høst-utgave, har Breaking Bads moderkanal – AMC – inngått nye allianser. I jakten på nye seere og et fortsatt liv for serien, er Netflix stedet som åpner for nye muligheter.
Før siste sesong av Breaking Bad, la Netflix ut samtlige tidligere episoder til sine abonnenter (i Norge kun de tre første sesongene), mens de reklamerte for å «se siste sesong direkte på AMC!» Det virket. Antall seere på AMC ble fordoblet. Med andre ord: TV-kanalen tjente på konkurrenten Netflix tilstedeværelse!
Slik skrives nye historier om utviklingen av TV-mediet.
Men Norge velger reality
Og hva tenker norske kanaler om disse alliansene, og når kommer de samme kanalene til å merke at jeg – og mange flere med meg – stadig oftere velger et tilbud som styres fra Netflix, Apple, HBO og Amazon?
Denne høsten er norske TV-kanaler overraskende, men kanskje også urovekkende, samstemte i sin satsing på «ekte mennesker og natur» som Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sa da NRK presenterte sin høstsatsing.
Med andre ord: reality-TV over nesten hele den norske TV-fjøla.
Uansett, så er kvaliteten i avslutningen av Breaking Bad en av mange små brikker som er med på å bestemme mine TV-valg fremover. Med andre ord: Djevelen er fortsatt i detaljene!
