Jeg har et spesielt sterkt forhold til figurene i Før midnatt. Etter Før soloppgang i 1995, ville jeg være Jesse, møte Celine på et tog og tilbringe et døgn med henne i Wien. I 2004 var jeg fra meg av begeistring over at de endelig møttes igjen i Paris i oppfølgeren Før solnedgang.
Men hva gjør de nå? Hva har skjedd? Ble de endelig et par? Regissør Richard Linklaters Før midnatt gir svar jeg har ventet på i 9 år, og gjør det i en dialogdreven delikatesse av en film.
Dramatikken ligger i ord, ikke i handlinger, og gjør dette til en flott avrunding av en særegen trilogi, som mer enn noen annen snakker sant om kjærlighetens vesen og dens utfordringer.
LES: Anmeldelsen av Julie Delpys 2 dager i New York
Slitasje i sikte
Det er umulig å anmelde Før midnatt uten noen avsløringer, så om du ikke vil vite noe før du har sett filmen, stopp lesingen nå!
Du har sluttet nå?
Jo da, Jesse og Celine ble et par, og har fått to jenter. De er på ferie i Hellas, der de besøker en forfattervenn og hans familie. Alle diskuterer livet og kjærligheten i alle dets fasetter.
Jesse og Celine virker lykkelige og tilfredse med tilværelsen og hverandre. Men bakom lurer utfordringene. Jesse sliter med avstanden til sønnen fra sitt første ekteskap i USA, mens Celine lukter på en ny jobb i Paris.
Er kjærligheten fremdeles sterk nok, eller er det slitasje i sikte?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmen handler om situasjonen mange par havner i. Hva skjer når den opprinnelige romantikken har avtatt og forholdet har normalisert seg i hverdagsmodus?
Paret, som en gang fremsto som evige elskende, virker plutselig ikke så stabile lenger. Den skarpe dialogen vitner om to intelligente mennesker i en livssituasjon der begge tolker den andres utsagn i verste mening, og bruker det som motargumenter i diskusjoner der ingen vil gi seg.
Filmen viser med tydelighet at selv ikke den sterkeste romansen kan motstå påvirkning av enkle problemstillinger.
Er filmen for smart?
Hovedrollene spiller igjen av Ethan Hawke og Julie Delpy, som selv har skrevet manuset sammen med regissør Richard Linklater. Det er gjennomsyret av en dyp respekt for figurene og forståelse for deres livssituasjon.
Men er det en ting å sette fingeren på her, så er det at de fleste samtaler, diskusjoner og krangler er for smarte. Det er åpenbart at denne dialogen, men alle sine skarpe observasjoner, treffende poenger og avanserte anekdoter, kommer fra et gjennomarbeidet manus.
Men samtidig er det derfor jeg elsker disse filmene. De gir meg så mye. Jesse og Celines forhold sier så mye på så kort tid om hva det vil si å elske noen og hva det koster. Mange vil kunne kjenne seg igjen. Kvinner vil sympatisere med Celine, jeg holder selvsagt mest med Jessie.
LES: Anmeldelsen av Sinister med Ethan Hawke
Før midnatt er en perfekt avslutning på denne trilogien, som gjerne kan utvides med flere filmer, etter hvert som alle blir eldre. Det finnes fremdeles ting å si om voksne forhold.
Og det kan knapt gjøres bedre enn i denne filmen, som er smart, følsom og virkelighetstro i sin beskrivelse av småbarnsforeldres kjærlighetsliv.
Du må gjerne se den som et enkeltstående verk, men få gjerne med deg de to første, også, for fullt utbytte av Jesse og Celines historie!
