Turbo er basert på en ganske utbrukt idé, nemlig den lille figuren som drømmer stort. Utførelsen vitner om middels ambisjoner. «Greit» har vært bra nok.
Denne 3D-animerte filmen fra Dreamworks passer best for barn, og har ikke mange voksne elementer i seg. Den underholder med passe mengder fart og humor, uten å være nyskapende i noen avdelinger.
Dette er Småkryp krysset med Biler, men det er åpenbart at det ikke er Pixar som har gjort det.
Snegle blir superkjapp
Hovedpersonen er en hagesnegle som kaller seg Turbo og drømmer om høye hastigheter. Han er riktignok ikke kjappere enn andre snegler, men et møte med nitrogass i en gatebilmotor endrer på det.
Plutselig er han superkjapp, havner i et illegalt snegleløpmiljø, der hans nye eier ser for seg suksess i det klassiske billøpet Indy 500! Men kan Turbo hevde seg i konkurranse med topptrimmede racerbiler?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ideen er selvsagt absurd, men hvorfor ikke? Den åpner for en klassisk underdog-historie, der helten forsøker og nå et mål mot absolutt alle odds.
Dette har vi selvsagt sett tusen ganger før, og alle forsøk på å gjette historiens konklusjon, vil være vellykket. Men veien dit er rimelig underholdende, spesielt i det halsbrekkende løpet mot slutten.
Her ligger kameraet ofte lavt, for best mulig fartsfølelse. Disse scenene er godt animerte, og fungerer bra i 3D.
Helt ufarlig underholdning
Figurene i filmen er enten snegler eller mennesker, og jeg har kanskje litt problemer med å relatere meg til de førstnevnte. De har sine særpreg, men ikke nok til å gjøre dem spesielt spennende.
Krypene i den 15 år gamle Småkryp-filmen var bedre skildret, både når det gjaldt personlighet og utseende. Sneglene blir for barne-TV-glatte.
Menneskene er bedre, spesielt racerkonkurrenten Guy Gagné, som bare kalles Gass i den norske versjonen, som for øvrig er fint dubbet.
Turbo er helt ufarlig underholdning, og passer best for yngre barn, de som fremdeles digger Pixars Biler-filmer. Det er nok action her til å holde deres oppmerksomhet i 96 minutter.
Men den blir nok ingen gjenganger i mine øyne de neste årene. Den har ikke det ekstra laget som gjør de beste Pixar-filmene så fine, og som Dreamworks selv også har oppnådd i blant, med f.eks. Shrek, Madagaskar og Dragetreneren.
Turbo har jeg nok imidlertid sett for første og siste gang.