Kinesiske Wong Kar Wai regisserer ikke film, han dikter! The Grandmaster er en drømmende og kontemplativ kung fu-film, der stemninger og inntrykk er vel så viktige som hardtslående armer og ben.
Wong Kar Wai er heller ikke så interessert i å fortelle en vanlig historie fra A til C via B. Ulempen ved dette, er blant annet at filmens figurer blir i overkant vage. Deres skjebner griper ikke etter hvert som historien blir mer og mer flyktig og springende.
Men The Grandmaster etterlater meg med visuelle minner om kroppslig og mental beherskelse som imponerer.
LES: Anmeldelsen av The Karate Kid (som egentlig handler om kung fu).
Slutten på en æra
Historien starter i Foshan i Sør-Kina i 1936 og slutter i Hong Kong på 1950-tallet.
Vi følger Ip Man (Tony Leung) gjennom slutten på en æra, der gamle kung fu-tradisjoner krasjer med nye, samtidig som landet gjennomgår kriger og forandringer. Han rømmer til Hong Kong, der han starter en skole for å lære bort sin kung fu.
Vi møter også flere figurer, blant andre Gong Er (Ziyi Zhang) som utveksler ideer med Ip Man, og er ute etter å gjenvinne familiens ære fra brutale Ma San (Jin Zhang).
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Wong Kar Wais bilder, filmet av fotograf Philippe Le Sourd, er filmatisk poesi. Både Foshan og Hong Kong skildres med et detaljert fokus på regndråper, støv, skygger og kontraster. Ansiktene studeres i nærbilder som fyller hele filmruta.
Og så er det kanskje ikke nyskapende, men unektelig flott, når presisjonsrik kampsport utøves i regntung slow motion. Høydepunktet er en spektakulær kamp mellom Gong Er og Ma San på en togperrong, alt koreografert av stuntlegenden Yuen Woo-ping.
Litt langtekkelig
Men The Grandmaster byr ikke på konstant kampsport. Den er også reflekterende og dvelende når figurene drar paralleller mellom kung fu og livet selv.
Her byr filmen på tankegods som er fremmed for meg, men som er en interessant måte å se livet på. Det er også med på å gjøre filmen litt langtekkelig i perioder.
Samtidig gjør Wong Kar Wai ofte store tidshopp, som gjør historien litt usammenhengende. Jeg makter derfor ikke å bli særlig emosjonell når de store følelsene velter ut.
LES: Anmeldelsen av Wong Kar Wais My Blueberry Nights
Ip Man var en virkelig kampsportmester, kanskje mest kjent som læreren til Bruce Lee.
The Grandmaster er bare en i en serie filmer om ham som er laget de siste årene, men skal være den som i størst grad fokuserer på kung fus spirituelle side og funksjon som kunstart.
Historien er nydelig filmet og ettertenksomt fortalt, men mangler fengende figurer og engasjerende energi. Altså midt i blinken for Wong Kar Wai-fans!
