Det er fremdeles imponerende å se dinosaurer bli levendegjort på film ved hjelp av gode effekter. Men det blir fort kjedelig om man ikke har en skikkelig historie å putte dem i.

Walking With Dinosaurs er vakkert filmet, og har gode digitale skapninger i flere størrelser, men har en blass handling som aldri tar tak i meg.

Lille Patchi blir forfulgt av stort beist i Walking With Dinosaurs (Foto: Fox Film).
Lille Patchi blir forfulgt av stort beist i Walking With Dinosaurs (Foto: Fox Film).

Filmen virker mer som en forvokst barne-TV-episode enn det den kanskje burde være, nemlig en stor eventfilm på kino.

LES: Anmeldelsen av Istid 3 – Dinosaurene kommer

En dinosaur forelsker seg

Etter en superkort introduksjon med nåtidsmennesker (og hva gjør du her, Karl Urban?), blir vi transportert ca 70 millioner år tilbake i tid, der vi møter pachyrhinosaurusen Patchi.

Vi følger hans første migrasjon med resten av flokken gjennom utfordrende natur, skumle møter med farlige kjøttetere og en intern maktkamp om lederplassen i flokken, samtidig som Patchi forelsker seg i dinosaurpiken Juniper.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Gode effekter i Walking With Dinosaurs (Foto: Fox Film).
Gode effekter i Walking With Dinosaurs (Foto: Fox Film).

Disse pachyrhinosaurusene kunne ha vært med i en Istid-film. De er tillagt menneskelige kvaliteter, og snakker som om de kommer fra en nåtidskultur.

Det er nok ment å gjøre dem tilgjengelige for de minste kinogjengerne, noe som fungerte godt med dyra i Istid-filmene. Men her virker det litt anstrengt, delvis fordi dinosaurene ikke har noen særlig ansiktsmimikk.

Patchi snakker med forhistorisk fugl i Walking With Dinosaurs (Foto: Fox Film).
Patchi snakker med forhistorisk fugl i Walking With Dinosaurs (Foto: Fox Film).

Filmskaperne har kanskje vært redde for å fjerne dinosaurene for langt i fra bildet som vitenskapen har gitt oss av dem.

Manuset er for svakt

Det blir aldri direkte spennende å følge Patchis reise. Filmens manus er for svakt til at jeg orker å henge med. Og når sjansen byr seg til å gjøre stemningen skummel, vil ikke regissørene Barry Cook og Neil Nightingale ta den. De har heller ikke forsøkt å gjøre actionscenene særlig spektakulære.

Filmens opphav er en BBC-serie fra 1999, der dinosaurlivet ble simulert gjennom digitale effekter. Og det kan se ut som at regissørene tar en mer realistisk tilnærming til dinosaurenes oppførsel og framferd.

Patchi og Juniper forelsker seg i Walking With Dinosaurs (Foto: Fox Film).
Patchi og Juniper forelsker seg i Walking With Dinosaurs (Foto: Fox Film).

Det er sikkert paleontologer glade for, men jeg som kinogjenger hadde gjerne sett at dinosaureffektene ble brukt til noe mer spennende.

LES: Anmeldelsen av Jurassic Park 3D

Walking With Dinosaurs er ekstremt flott fotografert i virkelige omgivelser. Dinosaurene er troverdig plassert inn i disse bildene, og 3D-effekten er velgjort.

Rent teknisk er dette altså flott å se på, men fortellerteknisk synes jeg ikke den holder mål. Spektakulære bilder behøver en matchende historie. Det har denne filmen dessverre ikke.

Jeg ser heller en viss annen dinosaurfilm fra 20 år tilbake, som er mye bedre.

Om FILMEN

Walking With Dinosaurs
  • Walking With Dinosaurs
  • Slippdato: 20.12.2013
  • Regi: Barry Cook og Neil Nightingale
  • Utgiver: Twentieth Century Fox Norway
  • Sjanger: Animert, Barn, Eventyr

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.