Cannes, Frankrike (NRK): Cannes er en forholdsvis søvnig by utenfor festivalsesongen. Men i disse to ukene eksploderer det her nede. Noen av verdens flotteste cruiseskip legger seg til i bukta, rikfolk parkerer yachtene sine her, og turister strømmer til langveisfra for å oppleve myten om filmbyen.

Her er mitt råd til deg som drømmer om det samme: hold deg hjemme.

Jo da, det er riktignok solskinn og strender her nede, og både kvinner og men liker å kle seg i tøy som fremhever. Men prisene fordobles, restaurantene er fulle og gatene nærmest ufremkommelige. I tillegg blir man som ikke-invitert nektet adgang over store deler av byen. Og stjernene på den røde løperen er like utilgjengelige som fra fjernsynet eller datamaskinen hjemme.

LES: Dagbok dag 2 – Dette er det motsatte av god smak

Vil bare på kino

I dag traff jeg en dame som heter Jaquelin. Hun er fra Marseille og jobber på ingen måte med noe som har med film å gjøre. Men film er hennes lidenskap. De tre siste årene har hun tatt toget hit for å prøve lykken på Croisetten. Og da mener jeg ikke at hun har forhåpninger om å bli oppdaget av en castingagent, finne kjærligheten, eller vinne penger på ett av byens mange kasinoer. Nei, Jaquelin er her for å forsøke å komme inn på kino.

Les alt fra Cannes

(saken fortsetter under bildet)

Vanlige folk (Foto: Vegard Larsen, NRK)
Vanlige folk (Foto: Vegard Larsen, NRK)

Kun for de priviligerte

Mannen i gata har nemlig ikke adgang til filmene som vises her nede. Dette er ingen publikumsfestival der man kan kjøpe festivalpass. Likevel strømmer det årlig til et hundretalls filmelskere, hvis eneste mål er å få stige inn i mørket. Hver dag står de der, med sine hjemmesnekrede plakater, og tigger etter premiereinvitasjoner. En bransjeaktør med ubenyttet premiereinvitasjon risikerer nemlig å få færre billetter fra filmfestivalen, og slik sett faller det tidvis smuler fra de priviligertes bord ned i armene på tilreisende cinéfile.

I dag hadde Jaquelin ventet lenge. Og hun var i ferd med å gi opp. Det er tross alt litt nedverdigende å stå slik, med bedende hender og valpeøyne. Samtidig har hun alltid hellet med seg, fortalte hun. Og jeg som var der for å lage et innslag om hvor umulig det er for tilreisende å se film, fikk oppleve at hun snakket sant.

(Møt Jaqueline i toppen av saken)

Episode 1: Pressekonferansen

Episode 2: B-film markedet

#nrkcannes

[instapress tag=»nrkcannes» piccount=»6″ size=»235″ title=»1″ effect=»fancybox»]