Et ikon, en trendsetter, en moterebell. Yves Saint Laurent gjenreiste på 1960-tallet haute couture-moten og brakte senere motens høykultur ut til de store massene. Da han døde i 2008 ble avisene fylt av hyllester som slo fast at han uten tvil en av vår tids største moteskapere.
Allerede som 21-åring inntok han rollen som kreativ leder i motehuset til Christian Dior, og her starter også fortellingen i filmen Yves Saint Laurent.
Barndommen i Algerie, Laurents formative ungdomsår, og veien til topps i Dior-systemet, er viktige elementer i livet til moteskaperen som regissør Jalil Lespert hopper over.
ANMELDELSE: Grace of Monaco – stort, pent og tomt
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Gjennom øyeblikksbilder fra 60- og 70-årene forsøker Lespert å granske mennesket bak de elegante kjolene, men glemmer på veien at Laurent var et menneske formet av et helt liv. Hovedvekten i filmen om hans liv handler om de korte kreative eksplosjonene, nervøse forberedelser til visninger, og mye festing.
Tidskoloritten er overdådig og stilriktig, og mest av alt er kostymene slående. Gjennom lån av originale kreasjoner til innspillingen blir Yves Saint Laurent en visuell fest – dette er også filmens sterkeste kvalitet.
Laurents homofile identitet får mye oppmerksomhet i Yves Saint Laurent, spesielt hans forhold til partneren Pierre Bergé. Men regissør Lespert undersøker i liten grad hvordan denne identiteten formet moteskaperen Yves Saint Laurent.
Stadige dykk inn i narkotika, nervøse sammenbrudd og tilfeldig sex settes i liten grad i kontekst med arbeidet og tegningene som redefinerte moteverdenen.
ANMELDELSE: Mandela: Veien til frihet – svak film om sterk leder
Sterke skuespillerprestasjoner
Skuespiller Pierre Niney gjør en eksemplarisk prestasjon i hovedrollen som den nervøse, tandre og introverte Laurent. Guillaume Gallienne overbeviser også som Pierre Bergé, partneren i både liv og fortetninger som sammen med moteskaperen startet motehuset som i dag bærer navnet Yves Saint Laurent.
Filmens forsøk på å skildre personen gjennom sentrale bruddstykker i hans liv bruker for lite tid på den kreative prosessen bak designarbeidet. Og ved å starte filmen etter hovedpersonens første tjue leveår blir det vanskelig å trenge gjennom og forstå mennesket filmen handler om.
Mangel på innsikt i hans vanskelige ungdomtid som homofil, diskrimineringen og veien mot toppstillingen i Dior-selskapet etterlater gapende hull i manuset.
