FILMFESTIVALEN I HAUGESUND: Bandet Beatles er lidenskapelig elsket. Boka Beatles er høyt verdsatt. Filmen Beatles er middels god.
Det er en søtladen underholdningsfilm som kan være både sjarmerende og nostalgisk, men også vag om hva historiens grunntema egentlig er. Den kunne trengt kraftigere konflikter og en røffere skildring av tidsånden.
Beatles har riktignok noen sanne øyeblikk av tidløs ungdomsproblematikk, den er pent filmet og har et flott lydspor med den ekte varen, så dette er ingen bombe. Men ble det for mye kos og hygge?
LES: Risikerte selskapet for The Beatles-musikken
Vil starte band
Filmen kan nødvendigvis ikke gjenfortelle alt fra Lars Saabye Christensens roman. Manusforfatter Axel Hellstenius har vært nødt til å begå kraftige kutt.
Alt foregår i Oslo rundt 1967, der vennegjengen Kim (Louis Williams), Seb (Håvard Jackwitz), Gunnar (Ole Nicolai Myrvold Jørgensen) og Ola (Halvor Tangen Schulz) hører på The Beatles og finner ut at de også må starte band for å få drag på jenter.
Kim får øynene opp for den nye klassevenninnen Cecilie (Susanne Boucher), men forvirres av hvordan hun veksler mellom å være vennlig og avvisende.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Beatles handler om å være ung og prøve å finne ut av ting. Guttene er på terskelen til voksenlivet, og vi ser glimt av hvordan de opplever dets positive og negative aspekter.
Det er imidlertid lite nytt å finne her, og det kan oppleves som en akutt mangel på friske vinklinger på temaet. Dette er sett før.
Manuskuttene føles også godt underveis. Seb, Gunnar og Olas problemer får lite spillerom og skyves til side for å rydde plass til Kim og Cecilie. Kompisgjengen får ikke tid nok til å etableres skikkelig. Denne kvartetten virker lite samspilt.
Trenger mer alvor
Av og på-forholdet mellom de to hovedfigurene mangler innhold mellom linjene i dialogen. Konfliktene som oppstår kan virke noe konstruerte og lite troverdige.
Men mye reddes i land på grunn av Louis Williams sin hjertelige fremtoning av Kim. Dette er en filmfigur vi vil det skal gå godt for.
Det hender nok at rollen krever noe større skuespilleregenskaper enn han har rukket å opparbeide seg, men Williams tar det igjen på sterk utstråling og sjarm.
Talentfulle Susanne Boucher (Keeper’n til Liverpool) er også god som drømmedame som man aner skjuler noe bak fasaden.
LES: Anmeldelsen av Peter Flinths Arn – Tempelridderen
Beatles er regissert av Peter Flinth (Arn-filmene), som ble hentet inn av produsent Jørgen Storm Rosenberg da de opprinnelige regissørene, Joachim Rønning og Espen Sandberg, forsvant til Hollywood.
Flindt og Storm Rosenberg har sammen med sin stab gjort mye fint med å vekke figurene og deres bymiljø til live på lerretet. Men filmen trenger sårt litt mer alvor. Den burde ha vært mer enn et glansbilde av et fargesprakende naivt 60-talls-Oslo.
Beatles har øyeblikk å humre av og mange toner å nynne med på, men man blir ikke satt på noen utfordringer som publikum, verken små eller store. Dermed føles filmen pen, pyntelig og tam. Selv med The Beatles rockende på lydsporet.
(Beatles åpnet Den norske filmfestivalen i Haugesund. Norgespremiere: 29. august.)
