Spillutvikleren Bungie gikk høyt ut under arbeidet med Destiny og lovet en revolusjon. Det var en luftig påstand som ikke holder.

Destiny er likevel et eksepsjonelt science fiction-spill fra Halo-skaperne som elegant sveiser sammen skytespill- og MMO-sjangeren.

Etter 700 år med utforsking og bosetting av planetene i solsystemet rammer en trussel med ukjent opphav den fremgangsrike sivilisasjonen. Planetene, og byene, har blitt forlatt – menneskeheten overlever i en siste utpost på jorden, reddet av en mystisk og enorm sfære. Denne hvite kulen, kjent som den Reisende («The Traveler», journ.anm.), svever over jordklodens siste by og gir krefter til en gruppe med vokterne som kjemper mot fiendtlige romvesener som har overtatt de forlatte koloniene.

ANMELDELSE: Halo: Reach – et verdig punktum fra Bungie

Redd menneskeheten og bli en helt

I det Destiny starter våkner du opp som en vokter. Din figur er en av tusen andre krigere som skal sikre menneskehetens fremtid. Ved din side flyr en liten drone – stemmelagt av en ironisk Peter Dinklage – sendt ut av den Reisende for å hjelpe deg i kampen.

Med tung inspirasjon fra nettbaserte rollespill som World of Warcraft starter det hele med å forme din personlige avatar. Valgmulighetene er ikke mange til å begynne med. Enten er du et menneske, en awoken (inspirert av alver og vampyrer i fantasylitteratur), eller en exo (en robotlignende rase), som inntar yrket som kriger («Titan»), jeger («Hunter») eller magiker («Warlock»).

(anmeldelsen fortsetter under traileren)

Etter hvert som oppdrag blir fullført og fiender nedkjempet samler du erfaringspoeng som låser opp nytt utstyr og nye egenskaper. Flere spesialiseringsmuligheter på vei mot spillets nivågrense på 20 gjør det mulig å forme din figur i en så stor grad at det ikke er viktig hva du velger som yrke. Utstyret du samler inn øker også ulike attributter og lar deg fokusere din kriger i ulike retninger. Det er til og med mulig å samle spesialutstyr som øker nivågrensen ytterligere.

Utvikleren Bungie har skydd merkelappen «massivt nettspill» (MMO, journ.anm.) og presentert begrepet «skytespill med en delt verden» i sin egen omtale av Destiny. En unødvendig øvelse.

Ved siden av historiedrevne oppdrag er det typiske oppgaver, også kjent som «quests», som gir insentiv til å drive fortellingen og utforskningen videre. Spesielt når hovedhistorien er over drives spillet frem av flerspillerkamper og oppgaver som sender spillere tilbake til allerede utforskede områder.

Samarbeid med andre spillere er en viktig del av «Destiny». Skjermbilde hentet fra spillet. (Foto: Bungie)
Samarbeid med andre spillere er en viktig del av «Destiny». Skjermbilde hentet fra spillet. (Foto: Bungie)
Tar «Halo»-arven på alvor

På tross av disse rollespillinspirerte mulighetene er det tydelig at Bungie har ønsket å bære frem arven fra Halo-serien.

Utenom i spillets sosiale arena, den siste beboelige byen på jorden, foregår Destiny i førstepersonsperspektiv på planeter som Venus og Mars, og på månen.

Å se disse fremmede planetene for første gang, og utforske spillområdene, er en fantastisk opplevelse. Detaljarbeidet er enormt imponerende, og spillverdenen forteller i stor grad historien på egen hånd. Den historien som ligger skjult i omgivelsene er tidvis også mer interessant enn den spillet selv forteller. Som typisk for rollespillfortellinger er du en av mange helter som må utføre de samme oppgavene, dermed føler man raskt at alle datastyrte figurer vet mer enn de sier.

LES OGSÅ: Activision-sjefen mener nye spillserier er vanskelige å selge

Spillverdenen er vakkert utformet med utallige detaljer. Promobilde fra «Destiny». (Foto: Bungie)
Spillverdenen er vakkert utformet med utallige detaljer. Promobilde fra «Destiny». (Foto: Bungie)

Men igjen, la meg dvele på kvaliteten til spillverdenen. På konsollene Playstation 4 og Xbox One ser solsystemet i Destiny fantastisk ut.

Å se på stjernehimmelen, og jordkloden, fra måneoverflaten er en majestetisk opplevelse. Den samme følelsen manes frem når spillet drar spilleren inn i mytiske templer konstruert av en utenomjordisk kraft.

Fokuset på design gjør seg også gjeldende i spillets systemer. Menyen er intuitivt organisert for dem uten inngående erfaring med rollespill, mens lasteskjermer knytter sammen spillets ulike områder.

For mye gjenbruk

Men selv med eksepsjonell utforming av spillets områder klarer ikke Destiny å bygge videre på ærefrykten som først melder seg. Spillområdene er overraskende lite omfangsrike. Mye spilletid vil bli brukt på å løpe gjennom de samme områdene, kanskje er det en ny dør som har åpnet seg eller noen vanskeligere fiender som venter rundt neste hjørne.

Stadige beskjeder om at du kan lese mer om historien på Bungie sine nettsider eller en egen app, hvor et sosialt nettverk er tilgjengelig for å fremme kommunikasjon mellom spillere, er irriterende. Mantraet «show, don’t tell» har veiledet de som designet spillverdenen, men ikke dem som har skrevet historien.

INTERVJU MED BUNGIE: Destiny skal være i mange år

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Mens de vanlige fiendene ofte repeteres er hovedmotstandere («boss», journ.anm.) ofte imponerende og skremmende. Promofoto fra «Destiny». (Foto: Bungie)
Mens de vanlige fiendene ofte repeteres er hovedmotstandere («boss», journ.anm.) ofte imponerende og skremmende. Promofoto fra «Destiny». (Foto: Bungie)

Spillet er ment å ha en lang levetid, med kontinuerlige oppdateringer og utvidelser. Ukentlige utfordringer og fellesopplevelser vil bygge Destiny over tid til et annet spill enn det er i dag. Og med tidligere nettbaserte spill sine turbulente lanseringer tatt i betrakning er det godt å se en utvikler som står på et teknisk bunnsolid fundament.

Flerspillerdelen, hvor spillere kjemper mot hverandre i klassiske kampoppdrag, er godt integrert. Nivåforskjellene, og ulikt utstyr, utjevnes slik at spillere kan konkurrere på likt grunnlag. Her skinner også arven etter Halo tydelig gjennom med svært godt brettdesign. Egne belønninger låser opp nytt utstyr og vil være et drivende element for spillets i månedene og årene fremover.

I Destiny slik det er nå kombinerer Bungie elementer skytespill og nettbaserte rollespill på en elegant måte i en eksepsjonelt vakker og detaljrik spillverden.

Men er det en spillrevolusjon? Nei.

Gjenbruk av områder og det begrensede utvalget datastyrte motstandere, arbeider mot Bungies ambisiøse forsøk på å plassere en liten person i en enorm episk kamp for menneskehetens overlevelse.


«Destiny» er testet på Xbox One og Playstation 4. Ettersom spillet har et fokus på «end game»-innhold for spillere som har fullført historien og nådd øverste nivå, vil denne anmeldelsen bli oppdatert ved fremtidige utvidelser.

Hva syns du om spillet? Del dine synspunkter og disktuer anmeldelsen i kommentarfeltet.

Om SPILLET

Destiny

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.