Det er svært sjeldent at et utenforstående studio får lage et spill basert på Nintendos viktigste, og kjæreste, spillfigurer. Et langsiktig fokus hos det japanske spillselskapets utvikleravdeling har ført til en jevn strøm av høykvalitetstitler basert på Mario og Luigi, Link og Zelda, og Samus og Pikmin, for å nevne noen.

Koei Tecmo er en av de har som fått lov til å leke med arvesølvet, og har tilpasset sin Dynasty Warriors-serie til The Legend of Zelda-franchisen. Kjente helter fra den ikoniske spillserien inntar hovedrollen som krigere i kamparenaspillet Hyrule Warriors.

Tusenvis av fiender må nedkjempes, mens målet er å få kontroll over viktige punkter på kartet. Sanntidsstrategisjangeren er i utgangspunktet en god partner til det fantasirike eventyruniverset i Zelda-spillene, men Hyrule Warriors snubler både på presentasjon og innpakning.

FORDYPNING: Nintendokassetten er den nye vinylen

(anmeldelsen fortsetter under traileren)

Mye klein stønning

De puslespillorienterte Zelda-spillene har alltid hatt en sterk historie, og i Hyrule Warriors starter det hele med velkjente klisjeer.

En ond kraft truer den fredelige Hyrule-verdenen og prinsesse Zelda påkaller landets helter for å kjempe ned trusselen. Men så forsvinner historiens ut av fokus i Hyrule Warriors, og erstattes av svake mellomsekvenser som uten suksess forsøker å knytte sammen en rekke ulike brett og tidsæraer.

Langtekkelige mellomsekvenser kombinerer dataanimasjon og tegnede bilder, mens fortellerstemmen gjentar grunnleggende poeng til det kjedsommelige.

Forresten, fortellerstemmen er for sjeldent en faktisk stemme. Mye av spillets historie blir fortalt gjennom tekst på skjermen, mens figurene stønner som i en pinlig japansk pornofilm. Her burde noen ha grepet inn.


Klikk på lydspilleren under for å høre en typisk lydsekvens fra «Hyrule Warriors». Undertegnedes latter kan høres på opptaket.

Lydklipp: Stønning i «Hyrule Warriors»

På slagmarken finner spillet sin rette form, mest fordi Koei Tecmo har perfeksjonert strategiformen hvor spillfiguren styres i tredjepersonsperspektiv i Dynasty Warriors-serien. Brettene er konstruert med en rekke slott som må overvinnes fra en stadig strøm onde undersotter og deres kommandører. Om fiendene tar over hjemmebasen er spillet over.

99% av fiendene i spillet er små undersåtter, som dem i bakgrunnen i dette bildet. Skjermbilde fra «Hyrule Warriors». (Promofoto: Nintendo / Koei Tecmo)
99% av fiendene i spillet er små undersåtter, som dem i bakgrunnen i dette bildet. Skjermbilde fra «Hyrule Warriors». (Promofoto: Nintendo / Koei Tecmo)

Nøkkelen til seier ligger i å ha kontroll på hele slagmarken, via et kart som effektivt gir informasjon om tettheten av fiender, og til slutt nedkjempe hovedmotstanderen.

Velg din helt

Oppdragene er repeterende, men de forskjellige brettene hjelper Hyrule Warriors fra å bli et timelangt eventyr med gjentagelser. Utover i spillet låses stadig nye figurer fra Zelda-universet opp, og byr på nye spektakulære kombinasjonsangrep.

Menysystemet er unødvendig kronglete. Skjermbilde fra «Hyrule Warriors». (Promofoto: Nintendo / Koei Tecmo)
Menysystemet er unødvendig kronglete. Skjermbilde fra «Hyrule Warriors». (Promofoto: Nintendo / Koei Tecmo)

Et sirlig system for å utvikle figurene gjør det også mulig å spesialisere din favorittfigur slik du selv vil.

Problemet med denne delen av spillet er at menysystemene er svært uoversiktlige og unødvendig kompliserte.

Mye ser ut som om det er tatt rett ut fra Nintendo 64, og forsterker inntrykket av at dette spillet hører til i en annen tidsæra.

Også i selve spillet skygger et rotete brukergrensesnitt for opplevelsen. Helse- og magimålere opp til venstre, et kart oppe til høyre, under dette finner du oversikt over nåværende oppdrag, mens pågående dialogsekvenser dukker opp nede til venstre. Når spillet attpåtil ikke byr på særlig med utfordring, slik at oppdragene ofte utføres før spillet selv er klar over det, blir forvirringen ofte stor.

Vanskelighetsgraden og kvaliteten på den kunstige intelligensen fratar også Hyrule Warriors opplevelsen av en god utfordring.

På normal vanskelighetsgrad kan du i spillets første åtte brett la vær å angripe de talløse undersåttene som tilstadighet gytes omkring på brettet. De vil ikke angripe, eller ikke treffe deg godt, i det hele tatt. Helt unødvendige med andre ord.

Først ved å øke vanskelighetsgraden til øverste nivå byr spillet på visse utfordringer etter et par timer. Hovedmotstanderne er på sin side spektakulære og tidvis vanskelige å overvinne. I likhet med andre Zelda-spill må du ta i bruk kjente verktøy for å utnytte svakhetene, som pil og bue, bumerang og bomber.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Spektakulære spesialangrep og stor variasjon mellom de ulike heltene er en stor fordel. Skjermbilde fra «Hyrule Warriors». (Promofoto: Nintendo / Koei Tecmo)
Spektakulære spesialangrep og stor variasjon mellom de ulike heltene er en stor fordel. Skjermbilde fra «Hyrule Warriors». (Promofoto: Nintendo / Koei Tecmo)
Dårligere grafikk med to spillere

På Wii U-konsollen ser spillet bra ut om du ikke bryr deg om menysystemer og brukergrensesnitt. Magiske angrep fyller skjermen med lys og farger, mens kombinasjonsangrepene ser tøffe ut.

Dessverre forsvinner også denne kvaliteten om du ønsker å ta i bruk den asymmetriske samarbeidsmuligheten hvor en spiller kan bruke tv-skjermen, mens en annen spiller kan bruke GamePad-kontrolleren sin skjerm. Denne måten å spille sammen på, med hver sin figur på samme brett, er en av styrkene til Wii U-konsollen, og har vært svært underbrukt de to årene konsollen har vært på markedet.

Når to spillere kjemper sammen minker også kvaliteten på grafikken i Hyrule Warriors, både på tv-skjermen og på GamePad-kontrolleren. Lav skjermfrekvens og en generell reduksjon i kvaliteten på grafikken er svært merkbar.

Sidefunksjoner inkluderer en flott hyllest til det første The Legend of Zelda-spillet fra 1986, men knyttes i liten grad til resten av spillet og oppleves kun som en bonus for ihuga tilhengere.

Ved kjernen er dette spillet et godt konsept, som blir tåkelagt og ødelagt av dårlig utført spillutvikling. Med Hyrule Warriors åpner Nintendo for at kjente helter kan få nye hjem hos nye utviklere og i nye sjangre. Det er positivt og lover godt for fremtiden, men først må Nintendo også ta arven på alvor og ikke skusle bort mulighetene.

Hva er ditt forhold til «Zelda»-spillene? Del dine meninger i kommentarfeltet under lenkene.

ANMELDELSE: Mario Kart 8 – (6) | Super Mario 3D World – (6)

Om SPILLET

Hyrule Warriors