Anmeldelsen inneholder spoilere fra sesong 1.
Den første sesongen av The Americans var en voldsomt positiv overraskelse. Topp skuespill, nyanserte rollefigurer, spennende plot – alt pakka inn i ei særdeles interessant rammefortelling. I tillegg, og dette er viktig – vi tror på historien.
Kort fortalt: Tidlig åttitall og kald krig – Liz og Philip er russiske KGB-agenter som for snaut tjue år siden ble beordra til å dra til USA, gifte seg, og få barn. De virker dermed som en hvilken som helst annen amerikansk forstadsfamilie, barna deres tror at det er det de faktisk er, men i virkeligheten er målet å ødelegge for USA fra innsida.
Sesongåpninga tyder på små tematiske justeringer, men det ser ut som om de fortsetter i samme spor. Det tror jeg de gjør lurt i.
ANMELDELSE: The Americans S02E01
Utilsikta skade
Mye henger i lufta når den meget sterke førstesesongen avsluttes. Liz er hardt skadd, FBI vet at de jakter på et par og Paige har begynt å fatte mistanke til foreldrene sine.
Det har gått to måneder når tråden plukkes opp. Liz har tilbragt disse i en hytte i skogen under påskudd av at hun har passa på ei syk tante, nå er tiden kommet for å reise tilbake til familien.
Samtidig spiller Phil amerikansk redneck-agent som skal selge våpen til afghanere. Ting går ikke etter planen, og han dreper to agenter og en ung gutt som er på feil sted til feil tid.
Phil, som i første sesong ble framstilt som den klart mest menneskelige halvdelen av Jennings-ekteparet, tar åpenbart ikke lett på dette, og det virker tydelig at det er drap på uskyldige, ikke Sovjet/Afghanistan-krigen som er grunnen til at scena får slå an tonen for sesongen.
ANMELDELSE: The Walking Dead S05E01
Livet som agentbarn
En annen ting som tidlig blir klart er at de familiære konfliktene ikke skal være knytta til forholdet mellom Liz og Phil – de har åpenbart lagt uenighetene til side. Paige overrasker dem midt i en frisk 69-seanse, noe som sannsynligvis er manusforfatternes måte å formidle «ekteskapet er nå bunnsolid» på.
Det kan derimot se ut som om barna skal få mer boltreplass i denne sesongen – Paiges mistanker om at foreldrene skjuler noe blir gradvis sterkere.
I tillegg tydeliggjør åpningsepisoden at barnas sikkerhet kommer til å stå sentralt, kan foreldrenes mildt sagt farlige yrke føre til at også de plutselig havner på feil sted til feil tid, akkurat som gutten Phil drepte?
Sent men godt
Første episode dreier seg naturlig nok først og fremst om Jenningsene, men vi får også hilse på Stan. Han sliter med å slippe taket i paret han jakta på, til tross for at han har blitt forsikra om at hun er død og at han er henta tilbake til Sovjet. På hjemmebane er han ikke blitt mindre tafatt, og heller ikke forholdet til Nina, nå trippelagent, virker å være noe særlig å skryte av.
Vi møter også en ny KGB-agent, Oleg. Vi får vite at han liker Rod Stewart og ser ut til å ta forholdsvis lett på ting, ellers virker den ene scena med ham som en obligatorisk introduksjon av en ny rollefigur uten å gi noe særlig mye mer.
Sesongåpninga er ikke forrykende, det virker som om de stoler på det grunnlaget de la i sesong én og satser på at folk har tillit til oppskrifta som funka såpass godt da. Det er som vanlig stilsikkert, subtilt og interessant, men etter en halv time tenker jeg at de kanskje tar seg litt vel god tid med å komme til det punktet som skal gi oss motivasjon til å følge sesongen.
Plutselig kommer vi dit, og den møysommelig oppbygd urovekkende stemninga kulminerer i en jævlig scene som ikke gir deg noe valg – du må se denne sesongen også. Ikke det at jeg egentlig på noe tidspunkt var i tvil. Og jeg blir ikke veldig overraska hvis femmer-sesongåpninga legger grunnlaget for en sekser-sesong.
