Etter eventyr i amerikanske byer med spredt bebyggelse, og lefling med piratlivet i Karibien har Assassin’s Creed-serien nå vendt hjem – til en europeisk storby der takene på de tettbygde husene danner et perfekt landskap når du vil utforske byen usett.

I Assassin’s Creed Unity går turen til 1700-tallets Paris, der vi kastes midt ut i den franske revolusjonen. Store folkemengder, trange gater, enorme landemerker som for eksempel Notre-Dame og Sainte-Chapelle – alt bidrar til å gjøre spillets Paris til et spennende sted for eventyrlystne spillere.

Trass en revolusjonær spillhistorie er ikke spillet i seg selv revolusjonerende. Ubisoft har gått tilbake til seriens røtter – de har fokusert på forbedring fremfor nyskapning.

Det er likevel ingen tvil om at Ubisoft har hatt et ønske om å imponere med dette første spillet i Assassin’s Creed-serien som er laget for den nye konsollgenerasjonen, og Assassin’s Creed Unity er unektelig et vakkert spill.

Anmeldt: «Assassin’s Creed III» | «Assassin’s Creed IV: Black Flag»

Introduserer premisset for serien på nytt

Arno Dorian er en vaskeekte franskmann, født og oppvokst i Versailles utenfor Paris. Vi følger Arno fra han som liten gutt opplever at faren blir drept, og er med når han som ung mann oppdager at faren tilhørte et hemmelig broderskap av snikmordere, assasinerne.

Med et ønske om hevn og rettferdighet blir Arno med i broderskapet – reisen fra novise til mester begynner.

En person med en vendetta er ofte et godt utgangspunkt for en tøff helt, og det er også tillfellet denne gangen. Arno er kanskje ikke den dypeste rollefiguren, men hans utvikling er likevel interessant å følge med på. Han har en beinhard tilnærming til sitt nye yrke, men sper på med røff humor og sjarm.

Arnos reise gjør Unity til et godt spill for de som aldri har testet noen av spillene i serien tidligere. Gjennom vår nye helt blir vi introdusert til assasinerne helt på nytt, og du trenger derfor ikke ha noe forkunnskap om de tidligere spillene for å henge med i historien.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Du følger Arnos ferd fra novise til mester. (Promofoto: Ubisoft).
Du følger Arnos ferd fra novise til mester. (Promofoto: Ubisoft).

Oppdatert kontrollsystem

Arno er så hemningsløs når han kaster seg fra hustak og ned bygninger, at han nesten ser ut som et slags overmenneske, men når det gjelder Assassin’s Creed-rollefigurenes ville parkour-ferdigheter har vel serien aldri vært realistisk.

I Unity har Ubisoft forsøkt å gi deg mer kontroll over heltens ville sprang. I tillegg til å holde inn høyre triggerknapp som vanlig, har du i tillegg en knapp for opp og en for ned. På denne måten skal du lettere kunne forsere hindringer og klatre ned fra bygninger.

Kontrollsystemet fungerer stort sett fint, men flere ganger hadde jeg problemer med å få Arno til å slippe seg ned når jeg ønsket det.

Kampsystemet i Unity har også fått seg en overhaling og er mer dynamisk enn tidligere. Fiendene omringer deg og angriper fra alle kanter, og reagerer i større grad på hvilke angrep du utfører, slik at du blir nødt å parere og finte i rette øyeblikk.

Dette, i kombinasjon med heftige avslutningsangrep, gjør at kampsituasjonene i spillet blir veldig underholdende.

Sniking i fokus

Underholdende kampsystem til tross, Assassin’s Creed Unity er i stor grad et snikespill. Antallet fiender er som regel for stor til at det lønner seg å storme inn med sverdet hevet. Derfor er det fint at det er blitt enklere å snike deg rundt.

Ved hjelp av venstre triggerknapp på kontrollen bøyer Arno seg ned og beveger seg stille. Dette gjør at du lettere kan skjule deg bak ting og snike deg usett inn på fienden. Det er også en knapp for å gå i dekning, men denne funksjonen fungerer såpass dårlig at jeg brukte den svært lite.

Les også: Topp 5: Snikespill!

Sterk historie og spennende rollefigurer

Historien har alltid vært Assassin’s Creed-seriens sterkeste kort, og det er den fortsatt. Unity fortsetter seriens miks av fiksjon og historiske hendelser og figurer på en strålende måte. For historienerder er det massevis av moro å hente her, og spillet har gitt meg lyst til å lære mer om den franske revolusjonen.

Assasinernes krig mot tempelridderne er, som alltid, en stor del av historien i Assassin’s Creed Unity, og når spillets fortelling blander seg med reell historie fra den franske revolusjonen, får vi en spennende beretning om hvem som var den virkelige pådriveren for omveltningene i landet.

Slutten av 1700-tallet var en svært interessant tid i Frankrike og det er en fryd å møte spillskapernes versjoner av historiske personer fra epoken. Den libertinske og revolusjonære aristokraten Marquis de Sade kan trekkes frem som et godt eksempel.

Filmanmeldelse: «Les Misérables» – Rørende og sterkt om fransk elendighet

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Krigen mellom tempelridderne og assassinerne har også plass i Assassin's Creed Unity. (Promofoto: Ubisoft).
Krigen mellom tempelridderne og assassinerne har også plass i Assassin’s Creed Unity. (Promofoto: Ubisoft).

En følelse av variasjon

I tillegg til hovedoppdragene som følger historien, er kartet i Assassin’s Creed Unity spekket med sideoppdrag. Folk skal drepes, innbyggere må reddes og mordere fakkes – hvis du har lyst kan du bruke timesvis i Paris uten å ta historien videre.

Felles for oppdragene er at de har en åpen utforming der du kan velge hvordan du ønsker å løse oppgaven. Målet for oppdragene befinner seg som oftest i et område fullt av fiender, som du kan angripe fra hvilken kant du ønsker, og du velger selv om du vil snike eller kjempe deg inn.

Det dukker også opp valgfrie underoppdrag som gir deg ekstra poeng for å fullføre på spesifikke måter, ikke bli oppdaget, utfør tre drap med et gitt våpen eller en type angrep, også videre. Dette gjør at oppdragene føles varierte, selv om de stort sett går ut på det samme.

Spillskaperne har også klart å forankre de ulike oppdragene i historien på en god måte. De fleste oppdragene føles relevante på et eller annet vis, og inneholder gjerne historiske personer på en gøyal måte. Som for eksempel når du skal finne avhugde hoder for selveste Madame Tussaud.

Assassin's Creed Unity. (Promofoto: Ubisoft).
Assassin’s Creed Unity. (Promofoto: Ubisoft).
Etterlengtet samarbeidsmodus

Assassin’s Creed Unity har også en helt ny type oppdrag for serien, noe fansen har ventet lenge på, nemlig samarbeidsoppdrag. For første gang i et Assassin’s Creed-spill har vi en ordentlig samarbeidsmodus som foregår i selve spillverdenen. Kompetativ flerspiller har veket plass for dette.

Enten kan du bli paret opp med tilfeldige spillere, eller spille med vennene dine. Du kan innvitere inntil tre spillere i ditt spill slik at dere kan utforske Paris sammen, eller starte et av de mange samarbeidsoppdragene på kartet.

I likhet med de andre oppdragene i spillet har også samarbeidsoppdragene historier som virker relevante, og som blir spennende fordi vi har den franske revolusjonen som bakteppe. Det er absolutt gøy å kunne samarbeide med andre spillere i et Assassin’s Creed-spill.

For å gjøre det lettere å starte et spill med venner og spillere du liker, kan du starte en klubb, ditt eget lille broderskap av snikmordere. Dette er en fin måte å samle venner i spillet på, og sammen kan dere konkurrere om å være den beste klubben i spillet.

Siden det er så lite folk på serverne før lansering har jeg kun testet samarbeidsspilling med én annen spiller av gangen, men det fungerte som regel greit. Vi hadde et par episoder der medspilleren min mistet tilkoblingen og falt ut av oppdraget, og under et følgeoppdrag frøs rollefiguren vi skulle hjelpe, slik at vi måtte avbryte oppdraget.

Jeg har ikke opplevd at dette er et gjentagende problem, og ifølge Ubisoft skal det, i skrivende stund, ikke være noen problemer med samarbeidsmodusen.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Endelig et Assassin's Creed-spill med en skikkelig samarbeidsmodus! (Promofoto: Ubisoft).
Endelig et Assassin’s Creed-spill med en skikkelig samarbeidsmodus! (Promofoto: Ubisoft).

Fantastisk realisme

Som nevnt er Assassins Creed Unity et vakkert spill, men som det første spillet i serien for den nye konsollgenerasjonen er det ikke overraskende at spillet ser bra ut. Likevel lar jeg meg imponere over hvor realistisk 1700-tallets Paris virker.

Enorme folkemengder kan flokke seg på skjermen samtidig, og hver og en av figurene er en du kan dulte borti, eller snike deg forbi. Folkefattige gater er ofte noe som tar knekken på realismen i spill, men Paris myldrer virkelig av liv. At byplanen er så korrekt som det er mulig å få til, at mange av husene kan utforskes fra innsiden og at bygningene er i riktig målestokk, legger ikke akkurat noen demper på følelsen av realisme.

Den enorme skalaen ga meg også en sterk følelse av ærefrykt da jeg klartet opp i Notre-Dame for første gang, skuet utover byen og kastet meg ut fra klokketårnet.


Bildene brukt i denne anmeldelsen er Ubisofts egne og representerer ikke den reelle spillopplevelsen. NRK har ikke lykkes med å ta egne bilder fra Xbox One-utgaven av spillet. Tekniske utfordringer og problemer er tilstede i spillets nåværende form, og du kan dele dine erfaringer med oss i kommentarfeltet.

Om SPILLET

Assassin's Creed Unity

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.