Få eventyrere er så berømte som Venezias store sønn Marco Polo. Marco Polos reiser er verdens mest berømte reiseskildring og også en av verdens mest inflytelsesrike bøker. Eventyreren med de eksotiske fortellingene om det fjerne Østen, har vært gjenstand for fascinasjon og debatt siden hans eventyrlige skildringer av Asia kom ut på slutten av 1200-tallet.
I nyere tid har en rekke filmer og TV-serier blitt laget om Marco Polo, og når det nå er Netflix sin tur slår de virkelig på stortromma.
Det er ingen tvil om at strømmegiganten med Marco Polo ønsker å ta opp kampen mot HBO og Game of Thrones – dette er et episk karakterdrama, fullt av intriger, politikk, krig og sex.
Anmeldelse: «Game of Thrones» S04 – Følelsen av store forventninger ligger i lufta
Starten av en lang reise
Marco Polo reiste sammen med faren og onkelen sin på handelsreise, og tilbragte 24 år i Asia. Netflix har valgt å fokusere på de første årene av Polos reise og hans tid i hoffet til den mongolske keiseren Kublai Khan, som var barnebarnet til Dhengis Khan, og som som hersket helt fra Nord-Kina i øst til Russland og Persia i vest.
Serieskaperne har vridd litt på historien når det kommer til hvordan Marco Polo endte opp som et medlem av keiserens hoff i Khanbaliq, dagens Beijing, men de to viktigste detaljene er de samme: Kublai Khan var fascinert og imponert av den observante og lærenemme Marco Polo og tok ham inn i sitt hoff.
Marco ble høyt verdsatt av Khanen, men han fikk ikke lov til å forlate keiserens tjeneste. I seriens seks første episoder spilles det mer på Marcos fangenskap enn det som kanskje var reelt, men dette fungerer fordi det skaper et ekstra spenningsmoment i fortellingen.
Les også: Ukjente fjes dominerer storsatsing fra Netflix
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Politiske intriger
Den italienske skuespilleren Lorenzo Richelmy kler rollen som Marco Polo godt. Dette er en figur som i tillegg til eventyrer har blitt portrettert som kvinnebedårer, sjarmør og skrøner opp gjennom åra, men Richelmys Marco er en av de mer troverdige portretteringene av Marco Polo jeg har sett.
I serien selger Marco Polos far sønnen til Kublai Khan for å lov til å handle langs Silkeveien. Marcos sinne over farens svik preger ham, og settes i kontrast til den stadig økende lojaliteten han føler for keiseren. Marco Polo er imidlertid et karakterdrama der de politiske intrigene står i sentrum, og handler derfor mer om politikk og krig enn om Marco Polo selv.
Kublai Khan ble den første keiseren over både Nord- og Sør-Kina som ikke var kinesisk, og i Marco Polo fortelles historien om den turbulente tiden før han erobret hele landet. Derfor foregår handlingen både i Khanbaliq og i Song-dynastiets hovedstad Lin’an i Sør-Kina.
Serien veksler fint mellom de to hoffene. Det er interessant å se hvordan den svinnende makten i Lin’an strever for å ikke bli knust under den store Khanens styrke, samtidig som vi følger med på hvordan Kublai Khan må navigere gjennom forrædere og mordforsøk i den evige kampen for å beholde makta.
Episk skala
Game of Thrones er den eneste serien på TV i dag med samme produksjonsskala som Marco Polo. Siden begge seriene foregår i et episk univers i krig, er det også naturlig å sammenligne dem.
Marco Polo er spilt inn i Kazakhstan, Malaysia og Italia, og det er ingen tvil om at Netflix og Weinstein Company har klart å produsere en serie som ser like storslagen ut som konkurrenten.
Sett med norske øyne er det ekstra interessant at de to første epiosdene i serien er regissert av Joachim Rønning og Espen Sandberg. Kon-Tiki-regissørene har et godt øye for store filmlandskap, og serverer to episoder som imponerer visuelt sett. I tillegg til de flotte panoramabildene blir vi også servert en rekke kampsekvenser som er nydelig filmet av Romain Lacourbas.
Kameraet kommer noe nærmere på i de fire neste episodene, men omgivelsene er flotte, og jeg føler at jeg virkelig blir tatt med til 1200-tallets Kina.
Anmeldelse: «Kon-Tiki» – Eventyrlysten tyter ut av filmruta!
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
God, men ikke fremragende dialog
Når det kommer til manuset kan jeg imidlertid ikke si at Marco Polo er på HBO-nivå. Forfatter John Fusco (mest kjent for Young Guns av alle ting) sin dialog er god, men ikke fremragende, og når den i tillegg leveres på engelsk av mongolske, italienske og kinesiske rollefigurer, mister den troverdighet.
At Netflix ønsker en engelsk dialog er forståelig, de kan ikke risikere å fremmedgjøre sitt engelsktalende publikum når seriens kostnader er så store. Skuespillerne er også jevnt over gode, men jeg ønsker meg likevel dialog på rollefigurenes morsmål da dette hadde hevet seeropplevelsen betraktelig.
Netflix skal ha honnør for å satse på en egenproduksjon i en så stor skala som Marco Polo, og jeg tror det var lurt å gå for en figur som folk har et forhold til. Oppskriften med karakterdrama satt i en historisk setting er noe som fungerer godt, og selv om Marco Polo har noen mangler når den absolutt opp på underholdningsskalaen.
