Det første fulle året i Playstation 4- og Xbox One-konsollenes liv er snart over. Spillene som har dominert i 2014 bærer et tydelig preg av teknikk. Fra virkelighetsnære skildringer av historiske byer i Assassin’s Creed: Unity til norske fjellveier i Driveclub. Fra fremtidskrig i Call of Duty: Advanced Warfare til Nintendos bekymringsløse fargefest på Wii U.

De nye konsollene har gitt utviklere nye verktøy til å skape fantastiske verdener og opplevelser i spill.

Også negative sider ved teknikken har gjort seg mer gjeldende i år enn på lenge. Halvferdige utgivelser, ikke-fungerende nettfunksjoner, og svært mange «bugs», er bare noen eksempler. I årets toppliste er noen av synderne også med, men kun de spillene som har blitt fikset og oppdatert. Alle de ti spillene på årets toppliste fortjener sin plass, det mener i alle fall vi i Filmpolitiet.

Middle-earth: Shadow of Mordor, Threes! og en lang rekke boblere måtte ofres i avstemminger og i kampvoteringer før denne liste var et faktum.

Du er kanskje uenig? Hvor er ditt favorittspill? Ta i bruk kommentarfeltet og del dine synspunkter på spillåret 2014 heldt nederst.

Årets beste spill: 2010 | 2011 | 2012 | 2013


Driveclub
Driveclub. (Foto: Sony Computer Entertainment).

Å kjøre nedover en vestlandsdal med rødmalte hus, norske flagg og høstfarger i trærne er blant «Driveclub» sine beste øyeblikk. Sonys innlegg i bilspillkrigen denne høsten beveger seg i en mer virkelighetsnær retning enn Microsofts «Forza Horizon 2», bilopplevelsen er i sentral. Dermed er tradisjonelle og nøye konstruerte baner hovedingrediensen, ikke en stor åpen verden, noe som gjør at spillet skiller seg fra tidens trend og fokuserer spillopplevelsen.

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Rune Håkonsen.

På tross av tekniske problemer ved lansering finner Sonys bilspill seg en plass på lista over årets beste spill. Teknisk krøll er nå ryddet opp i og spillet fremstår nå som både mer solid og penere enn ved utgivelsen. Siste oppdatering la til dynamiske væreffekter og nye baner, som løfter realismen til nye høyder. Driveclub har satt en ny standard for virkelighetsnær grafikk.


Destiny
Destiny. (Foto: Bungie)

Å se disse fremmede planetene for første gang, og utforske spillområdene, er en fantastisk opplevelse. Detaljarbeidet er enormt imponerende, og spillverdenen forteller i stor grad historien på egen hånd. Den historien som ligger skjult i omgivelsene er tidvis også mer interessant enn den spillet selv forteller.

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Rune Håkonsen.

Ett av årets mest omtalte spill var Halo-skaperen Bungies tilbakekomst under vingene til den globale utgiveren Activision. Med elementer fra MMO-sjangeren forsøkte Destiny å endre på reglene, og klarte det til en viss grad.

All kvaliteten ligger likevel ikke i nettfunksjonene til spillet, men i at spillet er en av de beste flerspillerskyterne – og ja, skytespillene – som har kommet ut på mange år. Det spillmekaniske fundamentet er bunnsolid. Og belønningssystemet har sikret at spillet fortsatt er verdt å vende tilbake til.


Dark Souls II
Dark Souls II. (Foto: Namco Bandai).

«Souls»-serien er et forfriskende pust av jævelskap i jungelen av spill med for få utfordringer. «Dark Souls II» er virkelig ikke for alle, og spesielt ikke for deg som har kort lunte eller dårlig hjerte. Men liker du en tøff kamp og et spill som virkelig setter dine ferdigheter som gamer på prøve – får du ikke noe bedre.

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Marte Hedenstad.

Om vi tar utgangspunkt i en YouTube-video fra serien «Teens React», hvor unge håpefulle får bryne seg på det første Mega Man-spillet, er det lett for godt voksne spillere å konkludere med at alt var mye vanskeligere før.

Da har du ikke spilt Dark Souls II.

Vanskelige spill med brutal vanskelighetsgrad eksisterer i aller høyeste grad, og når dette kombineres med de andre kvalitetene i Hidetaka Miyazaki sine spill, er topplasseringen et faktum.


Bayonetta 2
Bayonetta 2. (Foto: Nintendo / Platinum Games)

Vurdert etter alle narrative konvensjoner er dette en syltynn suppe med svært sviktende oppbygning av både figurer, motivasjon og fortelling. Dermed blir det etter en stund også svært fristende å bare hoppe forbi alle mellomsekvensene. Men så er jo historien i «Bayonetta 2» utelukkende fyllmateriale for å føre spillere fra en storslått kamp til den neste. For å sitere Roxette sin samleplate fra 1995: «Don’t bore us, get to the chorus».

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Rune Håkonsen.

Hva kan man egentlig si om hovedpersonen Bayonetta? Bortsett fra at hun går kledd i en åletrang lærdrakt, har sterke domina-/herskerinne-trekk, er en heks med selvtillit, og banker livskiten ut av demoner og monstre?

Ikke mye.

Bayonnetta 2 har en utradisjonell kvinnelig heltinne som hovedperson i en galskapens historie bakket rundt et av de beste action- og kampsystemene i ett spill. Flyten og opplevelsen av kontroll er suveren.


Assassin’s Creed: Unity
Arno Dorian er helten i Assassin's Creed Unity. (Foto: Ubisoft).

Enorme folkemengder kan flokke seg på skjermen samtidig, og hver og en av figurene er en du kan dulte borti, eller snike deg forbi. Folkefattige gater er ofte noe som tar knekken på realismen i spill, men Paris myldrer virkelig av liv. At byplanen er så korrekt som det er mulig å få til, at mange av husene kan utforskes fra innsiden og at bygningene er i riktig målestokk, legger ikke akkurat noen demper på følelsen av realisme.

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Marte Hedenstad.

Lanseringen av det nyeste spillet i Assassin’s Creed-serien trynet hardt. Spillet var ikke ferdig, rent teknisk, noe som gav utslag i en rekke merkelige feil og spillstoppende opplevelser. Skam dere Ubisoft!

Det skygget også for spillets åpenbare kvaliteter. Aldri før har et mer komplekst miljø, med mennesker og kulturhistorie, kommet til liv i et spill på samme måte.

Assassin’s Creed: Unity i dag, litt over en måned etter lanseringen, en maktdemonstrasjon i hva dagens spillteknologi kan få til.


Dragon Age: Inquisition
Dragon Age: Inquisition. (Foto: EA / Bioware)

Valgene du gjør, områdene du utforskende, menneskene du snakker med – det er ikke mulig å gjøre absolutt alt – endrer spillets gang. Det du velger å ikke gjøre påvirker noe annet. Å skape en enhetlig følelse av makt og eventyr, med din figur i hovedsetet, er ikke lett i et spill på denne størrelsesskalaen. Med «Dragon Age: Inquisition» har Bioware skapt et enormt spill med en storslått fortelling. Når verden står på randen av kaos, ondskap og lidelse, er det kun dine valg som vil redde den.

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Rune Håkonsen.

Ved siden av det faktum at du redder verdenen, at du kjemper mot drager og onde demoner fra hindises dimensjoner. Ved siden det faktum at du starter en ny politisk bevegelse som endrer historiens gang i Orlais og Ferelden. Ved siden av det faktum at du i Dragon Age: Inquisition legger ut på et enormt eventyr.

Det er menneskene, alvene, dvergene og qunari-skapningene du møter på din vei som gjør Dragon Age: Inquistion til et av årets aller beste spill.

Personlige bånd, kjærlighetsforhold, fiendskap, løgner og vennskap påvirker måten hver enkelt spiller opplever utvikleren Bioware sin omfattende historie. Opplevelsen skreddersys til den som spiller, samtidig som at alle får oppleve hvordan en gruppe ambisiøse venner kan endre historiens gang.


This War of Mine
This War of Mine. (Foto: 11 bit studios).

Grepet utvikleren 11 Bit Studios gjør er ganske enkelt. Ta verdens mest populære spillsjanger og snu den på hodet. «This War of Mine» er ikke et spill om å være en soldat eller en helt, det er et spill om å være en overlevende som må leve i etterspillet av en krig.

Bryter du deg inn i et hus for å skaffe mat til den sultne familien din? Stjeler du medisinen til den gamle damen som ikke har så lenge å leve igjen fordi sønnen din trenger pillene mer? Tar du livet av den mannen som forsøkte å stoppe deg da du lette etter mat til den radmagre datteren din?

Virkeligheten er brutal. Krig og sivile lidelser metter nyhetsbildet på en slik måte at det er lett å ikke bry seg. Spill som «This War of Mine» henter krigens grufulle virkelighet tilbake til enkeltmennesket, til familiene som rammes, til oss som har det så varmt og godt i Norge.

Minianmeldelse skrevet av Rune Håkonsen.

This War of Mine, ett av årets beste spill, er ikke anmeldt i ordinær forstand. Men opplevelsen og kvaliteten på spillet er likevel så viktig og så høyt at det måtte inkluderes på årets toppliste.


World of Warcraft: Warlords of Draenor
World of Warcraft: Warlords of Draenor. (Foto: Skjermdump, Blizzard).

World of Warcraft er ti år gammelt, men Warlords of Draenor er som en vitamininnsprøytning som bringer eventyrlysten og spillgleden tilbake igjen. Det er lenge siden jeg har kjent på en så stor entusiasme for den gamle MMO-giganten som WoW er. Så hvis du er en tidligere World of Warcraft-spiller som funderer på om du skal begynne igjen – dette er det rette tidspunktet!
Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Marte Hedenstad.

De siste årene har brukermassen til World of Warcraft dalt, og i august i år var antallet abonnenter helt nede i 6.8 millioner. Ja, det er fortsatt mange spillere, men likevel var det flere stemmer som skulle ha det til at Blizzard hadde mista grepet – så kom Warlords of Draenor.

Millioner av spillere flommet tilbake til Azeroth, og i løpet av det første døgnet etter lansering var WoW igjen over den magiske grenen på 10 millioner brukere. Det må nok åpningssekvensen av spillet, som hadde blitt lagt ut som en trailer i forkant, ta mye av skylden for. Blizzard viste her at de igjen fokuserer på hva WoW i utgangspunktet handlet om – orkenes kamp om herredømme over Azeroth. Nå gjenstår det å se om MMO-giganten klarer å holde på både returnerende og nye spillere i tiden fremover.


Far Cry 4
«Far Cry 4». (Promofoto: Ubisoft)

For noen kan fortellingen, og humoren, fremstå som ironisk og pretensiøs, for i det fiktive landet Kyrat har galskapen fått gro fritt. Det er i skjæringspunktet mellom dette og friheten hver enkelt spiller har i møte med historien at Ubisoft har funnet gull. «Far Cry 4» følger Ajay Ghale fra en uberørt mann til en nærmest spirituell kriger i en verden fylt av revolusjon og selvironi. Overraskelsene venter rundt hver en sving, om du vil oppsøke dem er opp til deg selv.

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Rune Håkonsen.

Noen kritikere mener Far Cry 4 er for likt forgjengeren. Vi mener spillet perfeksjonerer oppskriften som Ubisoft brukte for å fortelle en vill historie.

En mer kompleks historie, en stor dose svart humor, og godt utnyttede tekniske muligheter på nestegenerasjonskonsollene Playstation 4 og Xbox One. Alt dette kommer sammen til ett av årets beste spillfortellinger.

Med Far Cry 4 satset Ubisoft himmelhøyt, og vi som spiller får fly ned mellom høye fjell i en vingedrakt.


Mario Kart 8
Mario Kart 8. (Foto: Nintendo)

Seksten nye baner, og seksten remiksede klassiske baner fra spillseriens over tjue år lange historie, utgjør hovedattraksjonen i det åttende spillet siden 1992. Nyvinningen, som bokstavelig talt snur alt på hodet, er introduksjonen av egne antigravitasjonsfelt som lar spillerne klatre opp både på vegger og i tak. En liten endring i spillseriens fastsatte format, som gjør store endringer i opplevelsen av de intense og fargerike løpene.

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Rune Håkonsen.

Wii U-konsollen har lenge vært, og er fortsatt, en underdog i møte med Playstation 4 og Xbox One. Nintendo har i sitt sedvanlige og rolige tempo satset knallhardt på at kvalitet skal dra konsollen oppover på salgslistene.

Har de lykkes? Ja!

Mario Kart 8 mangler en god kampmodus, men er i alle andre kanter perfekt. Musikken er en herlig hyllest til spillhistorien, grafikken er sylskarp og fargerik, mens brettene inneholder design i ypperste verdensklasse. Mesterlig.

Hva mener du er årets beste spill? Del dine favoritter i kommentarfeltet under videoen.


Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.