Madagaskarpingvinene

Madagaskarpingvinene var morsomme sidekicks i Madagaskar-filmene. De har fungert fint i korte episoder på TV. Men en hel film med dem? Også bra, med noen forbehold.

Madagaskarpingvinene er høyhastighets humor uten pustepauser.

Av og til føles det masete, og her mangler sjarmen og hjertelaget fra Madagaskar-serien, men regissørene Eric Darnell og Simon J. Smith tar det igjen med fartsfylt og anarkistisk underholdning som vil more de minste en hel del.

LES: Anmeldelsene av Madagaskar 2 og Madagaskar 3: Full rulle i Europa

Kidnappes av slem blekksprut

Her får vi se hvordan gjengens karrierer startet med et utbrudd fra Sydpolen.  Et tiår senere bryter Skippern, Kowalski, Rico og Menig seg inn i Fort Knox, men ikke for å stjele gull.

Der blir de kidnappet og fløyet til Venezia av en slem blekksprut som kaller seg Dr. Octavius Brine, og har en skummel plan om å utrydde alle pingviner.

Men de unnslipper, kommer i kontakt med en hemmelig organisasjon, og bestemmer seg for å stoppe Prines skumle planer.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Som det fremgår av det lille handlingsreferatet, er historien et rent kaos, hvilket også er meningen. Madagaskarpingvinene har alltid fungert best som figurer når historiene er på sitt mest uberegnelige.

Denne filmen starter på Sydpolen, beveger seg kjapt til Amerika, så Venezia, så Madagaskar, så Shanghai, etc.

Pingvinene bruker verden som sin lekegrind, men bruker ikke mer enn noen minutter på hvert sted. Her skal ingen publikumsgrupper risikere å føle et snev av kjedsomhet!

Mye action for barna

Det er på dette tidspunktet jeg kanskje skulle ha skrevet noe om pustepauser, figurutvikling og nyansert handling, men drit i det.

Madagaskarpingvinene er ikke skapt for det. De ble skapt som kyniske og kalkulerte rabbagaster for å krydre de tre første Madagaskar-filmene, og det ville vært feil å forandre på det nå.

Regissørene og manusforfatterne satser klokelig på å rendyrke deres personligheter.

Barna får all mulig action som de kunne ønske seg. Jeg savner likevel innhold som treffer oss som er litt større.

Det var det som gjorde Madagaskar-filmene så gode. De hadde action OG en handling man kunne investere følelser i. Sånn sett blir Madagaskarpingvinene ganske enkel og ensporet.

Men den morer med stor oppfinnsomhet, et høyenergisk driv og et definitivt forfriskende annerledes persongalleri.