Pirater selger, eventyrserier selger, humor selger, historiske drama selger og Black Sails prøver dessverre å gjøre butikk på og røre det hele sammen til en vassen sjørøvergrøt.
Med babyblått hav, et storpolitisk bakteppe og noen av havets mest beryktede piratnavn på rollelista, ligger det meste til rette for solid underholdning. Men Black Sails får verken dreis på dialog, pirater eller Europas militære trussel.
Topp 5: Pirater i popkulturen
Kaptein Flint på skattejakt
Black Sails låner tungt fra den fantastiske barneboka Skatten på sjørøverøya (1883). Vi følger de litterære kjendisene Kaptein Flint, Long John Silver og Billy Bones, som slår seg opp som pirater i Karibia under sjørøvernes gullalder på 1700-tallet.
I første sesong var det jakten på en gigantisk spansk gullskatt som sto i fokus. Da var Kaptein Flint (Toby Stephens) så kjip med folk rundt seg, at han mistet både skip og mannskap.
Men Flint og Silver (Luke Arnold) er svømmedyktige, og fortsetter jakten på dublonene i sesong 2.
Vi følger også dagliglivet i den historiske piratbyen Nassau på Bahamas, hvor en bråte kjente sjørøvernavn og en uredd aristokratdatter sloss om makten. Krydret med et utall bordellbesøk og en dryg porsjon nakenhet.
Se opp for nykommer Ned Low (Tadhg Murphy), et realt svin med glassøye og solid fektearm.
Men ingen av Nassaus sjørøvere klarer å bli mer enn jålete pappversjoner av de navngjetne piratene de skal representere. De spilles av pene mennesker som lar hangen til muskelspill, alt-rocksveiser og skinnbefengt piratmote ta plassen til troverdig skuespill og meningsfull dialog.
Og her må skuespillere som Zach McGowan, Luke Arnold, Tom Hopper og Toby Schmitz bare føle seg truffet av kritikken.
Altfor få som dør…
Altså, det er nok av navnløse sjømenn som går i vei under blodige bordinger og slagsmål. Men vel ute i sesong 2 har nesten ingen av hovedfigurene gått i graven. Ganske lite troverdig i et piratrike der alle sloss om alt.
Der en hedersserie som Game Of Thrones sløyer protagonister så vi frykter at de skal gå tom for folk, blir Black Sails etter hvert så stappa av sentrale figurer, at det oppleves som kjedelige lekser å skulle holde seg oppdatert på gjengen.
Flekk opp sabelen og stryp noen sjøholker da for svingende! Denne serien bærer på alt for mye daukjøtt.
ANMELDELSE: Game of Thrones sesong 4
Alle landkrabber som har ramla om bord i en sjark, vet at sjøen kan være et realt rasshøl. Det får den heldigvis også lov til å være i denne piratserien. Kampen mot havets tørst etter oppkast og mannskap, og vindens nådeløse utroskap, er en av seriens bedre karaktertrekk.
Nytt for sesong 2 er hyppige tidsreiser tilbake i Kaptein Flints liv i England. Her får vi vite hvordan en av dronningens offiserer endte opp som en havets djevel. Disse tilbakeblikkene fungerer bra. Seriens redningsplanke som lett underholdning, er nettopp at den er en slags prequel for den berømte Kaptein Flint.
Markedstilpasset sjøsprøyt
Black Sails forsøker seg som et slags Deadwood til sjøs, men klarer ikke å sette sjøbein som godt historisk drama. Den prøver også å være morsom og sjarmerende som Pirates of the Caribbean, men humoren blir kun en flau bris.
Her frykter jeg at et kynisk markedsapparat har fått komme med alt for mange anbefalinger om hva ny lommebokforskning viser at ”markedet setter pris på” – kan vel også nevne at Michel Bay er medprodusent.
Les også: Michel Bay ligger godt an til å bli årets verste filmskaper
Black Sails er helt ok selskap til frossenpizzaen for serie-junkies som elsker lettfordøyd eventyrunderholdning. Er du av typen som foretrekker drivende god dialog, interessante figurer og et velspilt historisk drama – er det greit å styre unna piratene i denne omgang.
Black Sails sesong 2 begynner på HBO Nordic søndag 25. januar.
Si hva du synes om piratserien i kommentarfeltet nedenfor!