Nettkriminalitet blir stadig mer aktuelt. Sånn sett, er Blackhat rett film til rett tid. Den burde bare ha vært så mye bedre!
Regissør Michael Mann er inne på interessante spor, der vi ser hvordan datahacking brukes til grenseløs og verdensomfattende kriminalitet.
Men historien går etter hvert over stokk og stein, med Chris Hemsworth som et nærmest parodisk fokus – en kombinasjon av datanerd og uslåelig actionhelt.
LES: Anmeldelsen av hackeractionfilmen Die Hard 4.0
Tvinges til å samarbeide
Et kinesisk atomkraftverk rammes av hacking. Like etter angripes børsen i USA. Kineserne og amerikanerne tvinges motvillig til å samarbeide i etterforskningen.
Den kinesiske agenten Chen Dawai (Leehom Wang) krever at hackeren Nick Hathaway (Chris Hemsworth) løslates fra fengsel for å bistå.
Den påfølgende etterforskningen viser at angrepene kun var en forsmak.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Hackerangrepene i filmens første del visualiseres overdrevent og litt retrokitsch. Hvor mange hovedkort og kretser trenger vi egentlig å se?
Men interessen pirres. Det ligger en del spenning i jakten på hackerne, og hva deres motiver egentlig er.
Jeg tror likevel ikke dette er særlig representativt for hvordan datakriminalitet etterforskes på. I den virkelige verden er det nok mye sitting med skjerm og tastatur, og ikke fullt så mye sniking, løping og skyting.
Greit nok, dette er en underholdningsfilm, ingen dokumentar, men det slår meg likevel som litt absurd at en gjeng datahackere er like våpenkyndige og kamptrente som John McClane og Rambo.
Kalde og distanserte figurer
Chris Hemsworth må altså være både datahacker og actionhelt i denne filmen, en vanskelig kombinasjon som han ikke makter å gjøre spesielt troverdig.
Hathaway tar på seg jobben kun for å få nedsatt sin egen fengselsdom, men kaster seg ut i langt større farligheter enn motivasjonen skulle tilsi.
Det er også påtagelig å se hvor kalde og distanserte alle figurene i filmen er, et av regissør Michael Manns kjennetegn. Derfor blir en romanse mellom Hathaway og Dawais søster Lien (Wei Tang) en halvhjertet og unødvendig affære.
LES: Anmeldelsen av Michael Manns Heat
Michael Mann er kjent for sin visualitet. Blackhat har ofte et litt billig preg over seg, der jeg tror fotograf Stuart Dryburgh har tatt i bruk små kameraer, der mobilitet har vært viktigere enn kvalitet.
Skytescenene har kraftig lyd, men er skuffende dårlig koreografert. Dette er ikke akkurat Heat.
Blackhat er en middels actionfilm med noen interessante elementer, men historien glir alt for ofte ut i det absurde, med kalde figurer som ikke engasjerer.
