En russisk menigmanns kamp mot korrupte myndigheter provoserer i filmen Leviatan.
Regissør Andrey Zvyagintsev har laget et sterkt drama til ettertanke, der en maktpersons inngripen i en uskyldig manns tilværelse irriterer kraftig.
Ikke rart russiske myndigheter har nærmest oppfordret kinoer i hjemlandet om ikke å vise filmen, for dette er dårlig reklame, men en svært god film!
LES: Viser ikke Leviatan i Russland
Tvinges fra gård og grunn
En borgermester i en russisk kystby vil tvinge Nikolay (Aleksey Serebryakov) fra gård og grunn med loven i hånd.
Nikolay får juridisk hjelp av sin gamle krigskamerat Dmitry (Vladimir Vdovichenkov), som er advokat i Moskva.
Men kampen mot øvrigheten skal vise seg å være vanskelig, samtidig som situasjonen tærer på forholdet mellom Nikolay og kona Lilya (Elena Lyadova).
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmen skildrer sobert et korrupt samfunn preget av maktmisbruk og vodka. Småborgere er sjanseløse i et system som forfordeler godene til menn i høye posisjoner.
Dette viser filmen med all tydelighet, der Nikolays høyst valide argumenter faller til stengrunn. Det er all grunn til å føle medynk med ham, selv om figuren åpenbart ikke ønsker det.
Han, og alle andre, dynker sine problemer i et endeløst inntak av vodka, som fremstår som en kulturell nødvendighet.
Godt fortalt historie
Dette er ikke bare en historie om Davids kamp mot Goliat, men også et trekantdrama, der Lilya søker noe hos Dmitry som Aleksey i sin utsatte situasjon ikke makter å gi henne.
Også dette er en indirekte konsekvens av maktspillet de er brikker i.
Utfallet og etterspillet rører ved flere emosjonelle strenger, og er flott skildret uten bruk av floskler eller klisjeer.
LES: Anmeldelsen av Anna Karenina
Filmen er inspirert av Jobs bok fra Det gamle testamente i Bibelen. Akkurat som Job, er Aleksey en rettskaffen mann som blir utsatt for flere prøvelser.
Filmens Leviatan er overmakta, representert ved den korrupte borgermesteren. Det russiske samfunnet fremstår som dysfunksjonelt og dypt urettferdig.
Historien er godt fortalt, ulastelig spilt og stødig regissert, og etter å ha sett Leviatan, sitter man igjen med både sinne og resignasjon.
