Looking ble omtalt som et friskt TV-pust da serien dukket opp på HBO i fjor. En serie om tre nære homofile venner som «lever og elsker i San Francisco». Problemet var bare at serien ikke klarte å overbevise meg om at de tre «nære vennene» faktisk var spesielt nære venner – til det tilbrakte de for lite kvalitetstid sammen foran kameraet. Heldigvis ordner dette seg raskt i sesong to.

Augustin (Frankie J. Alvarez), Dom (Murray Bartlett) og Patrick (Jonathan Groff) får låne hytta til en kompis og drar til skogs for å styrke vennskapet. (Foto: HBO Nordic)
Augustin (Frankie J. Alvarez), Dom (Murray Bartlett) og Patrick (Jonathan Groff) får låne hytta til en kompis og drar til skogs for å styrke vennskapet. (Foto: HBO Nordic)

Med et suggererende sakte fortellertempo, befriende mangel på moralisering og et stadig hverdagsvakrere San Francisco, er Looking i ferd med å bli en liten opplevelse av en dramedie. Krydret med en god porsjon lun mannekos, stor sexappetitt og munnrappe replikkvekslinger. Vokabularet ditt vil nok kanskje også utvides en smule.

Topp 5: HBO-serier

Sex og forbrødring

Sesonginnledning sender oss rett på hyttetur med hele gjengen. Den sammensveisingen er akkurat det Looking trenger for å etablere Patrick (Jonathan Groff) , Augustin (Frankie J. Alvarez) og Dom (Murray Bartlett) som noe mer enn bare hovedpersoner på hver sin kant. Både samholdet og de interne gnisningene og usikkerhetene i vennskapet kommer godt til syne i fraværet av storbyens sosiale fluktruter.

Tilbake i byen, og uten å avsløre for mye av handlingen i sesong 2, så fortsetter Dom sin drøm mot å eie sin egen restaurant, samtidig som hans nye åpne forhold til den eldre Lynn (Scott Bakula) gir utfordringer for den sexvante servitøren.
Patrick rives mellom å være sidespranget til sjefen, og sin egen anglosaksiske anstendighet. I tillegg til at han forsøker å etablere et vennskap med ekskjæresten Richie (Raúl Castillo).

Richie: – Are you a homewrecker now Patrick?

Nevemagnet slår tilbake

Den som gjør de største stegene er Augustin, som etter å ha tilbrakt hele første sesong som en gigantisk selvopptatt nevemagnet, nå ønsker å bli et bedre menneske, og begynner å jobbe for et ungdomssenter for homofile og transpersoner.

Denne anmeldelsen er kun basert på de fem første episodene, og jeg kjøper ikke nødvendigvis helt at dette blir en varig endring i livsfilosofi for den ganske egoistiske og motstandskye cubaneren.

(Foto: HBO Nordic)
(Foto: HBO Nordic)
If you’re going to San Francisco…

Looking er smart satt sammen. Den er filmet på location med en hverdagslig, men vakker stil, som smaker mer av indiefilm enn av typisk storby TV-serie. Det gir serien en naturlig avslappet stemning, og bygger opp under tittelen – det føles som vi henger med for å se på hva som skjer, der det skjer. Og San Francisco får skinne på sitt eget vis.

Med munter rappkjeftethet, treffende Some-referanser og gode bakgrunnshistorier byr Looking på et fengende innblikk i hverdagslivet til homofile menn i en av verdens mest frilynte byer. Fra hvitvin og trekantsex i den rike kjærestens jacuzzi, via parformiddager på markedet, til HIV-sjekking i en ombygd campingbil på gata.

Og så vil den kanskje ha en viss gjenkjennelsesfaktor også: Det tar ikke lang tid for Patrick å gå fra nettporno, utløsning og sæd-tørk til han ligger henslengt og småstalker eksen på Facebook.

Velspilt dramedie

Jonathan Groff, kjent fra Glee og Disneyfilmen Frost, gjøre en flott jobb som den usikre selvsikre Patrick. Full av bagasje fra for mange ungdomskilo, lite støttende foreldre og dårlige break-ups.

ANMELDELSE: Frost – Jonathan Groff har stemmen til Kristoff.

En annen kar som bringer glede er Daniel Franzese, som den fantastisk morsomme Eddie. En bamse av en mann, som med snappy replikker og hjertevarm livsvisdom hele tiden virker å være litt for lite på skjermen.

Tempoet er et litt tveegget sverd for Looking. Det er det rolige fortellertempoet som skaper mye av seriens stemning, men tidvis sliter den med å klare å skape i framdrift i alle historiene parallelt. Og noen av historiene mister litt momentum mens de venter på hverandre. Looking er best når den klarer å flette historiene sammen – en kunstøvelse med bare ca. 27 minutter per episode.

Godt selskap

Looking brukte en drøy sesong på å vinne meg over, og den krever at du investerer i både formen og figurene. Men hvis man gir serien tid, så får man mye god TV tilbake. Gutta i San Francisco er rett og slett godt selskap.

Tips: Selv om det kommer ny episode hver uke på HBO Nordic og C More, er episodene så korte at jeg vil anbefale å spare opp episoder for litt binge-watching – sånn at en kommer ordentlig inn i stemninga.

Om SERIEN

Looking S02