Seks år etter utviklerne i Turtle Rock Studios overrasket en hel spillverden med knallsuksessen Left 4 Dead, er det amerikanske studioet tilbake med sitt første selvstendige spill.
Nå henter Turtle Rock Studios frem og forsterker sin viktigste nyvinning; asymmetrisk flerspillerkamper. Begrepet er kanskje ikke så lett å forstå ved første øyekast. Frem til nå har nærmest alle konkurransebaserte spill har latt to like lag møte til dyst.
I Evolve tar én spiller kontroll over et monster, en kraftig motstander som både er større i størrelse og i kampevner, mens fire andre utgjør et lag menneskesoldater som skal ut på jakt.
Utfordringen kan være så enkel som å ta de andre av dage, mens mer oppdragsdrevne runder lar deg redde gisler eller ødelegge muterte monsteregg før motstanderen knuser deg.
Hovedelementet i alle deler av spillet er likevel jakten.
Det er mulig å spille alene, med datastyrte motstandere i kontroll over dine med- og motspillere. Men Evolve er skapt med et tungt fokus på nettbaserte flerspillerkamper. Til å begynne med er det kun ett monster som er tilgjengelig, og en type soldat i hver av de fire menneskekategoriene («assault», «trapper», «medic» og «support», journ.anm.). Etter hvert som du øker i nivå låses flere figurer med ulike egenskaper og våpen opp.
ANMELDELSE: Halo: Reach – et verdig punktum fra Bungie
(anmeldelsen fortsetter under videoen)
Balanse og variasjon i spillopplevelsen
Variasjonen mellom spillestilen til de forskjellige er allerede stor, og med flere oppblåsbare figurer under panseret er mulighetene mange. På dette punktet er Evolve til forveksling lik nettbaserte rollespill, hvor tydelige oppgaver og roller knyttes til de ulike figurene. Spillet utmerker seg på dette punktet ved å være usedvanlig godt balansert. Ja, en erfaren spiller vil rundjule nybegynnere, men automatikken knytter deg til spillere på likt nivå. Først må du også rangere hvilken rolle du ønsker deg, ettersom det alltid er en av hver i hver kamp, og selv om ikke første valget alltid innfris fungerer nettsystemene godt.
Alle på menneskelaget har flyvestøvler og kan lett manøvrere rundt på de velkonstruerte brettene, for monsterets del blir evnen til å løpe fort og klatre opp bratte vegger viktig.
Å være i konstant bevegelse er nøkkelen for monsteret, som kan ta livet av ville dyr for å samle krefter til å utvikle seg til et nytt nivå (derav navnet «Evolve»). Denne startfasen av spillets runder er ikke den mest spennende og ofte tidkrevende.
En kontinuerlig klappjakt øker adrenalinnivåene, men ofte forsvinner spillere i kartets massive områder. På en annen side, når spillerne på menneskelaget blir tatt av dage er det også nødvendig å vente opptil to minutter før det er mulig å delta i runden igjen.
Dette tilfører spillet mange pauser som bryter opp spenningskurven.
ANMELELSE: Destiny – en visuell science fiction-perle
Først etter flere minutter kommer spillkampene inn i sin rette form, med utfordrende kamper mellom fire menneskesoldater og et abnormt monster. Spor etter monsteret og lyder fra oppfarende fugler er bare noe av det som er viktig å se etter på jakt etter kamp. Atmosfæren i brettene er solid, og fører tankene rett til Predator-filmen med Arnold Schwarzenegger. Det står i kontrast til den visuelle stilen på figurene i Evolve, som ser ut til å være inspirert av Team Fortress. Med komiske trekk står menneskesoldatene i en merkverdig kontrast til det marerittaktige utseendet til monstrene i spillet. Dette gjør at figurdesignet ikke bidrar til en helhetlig spillopplevelse.
Kontrollsystemet er et av Evolve sine svakeste punkter, spesielt når du får rollen som monster. Angrepene er trege og sveiper over store områder, noe som gjør det vanskelig å sikte på det rette målet. Det er kanskje en tilvenningssak. Verre er det å styre monsteret, hvor samme treghet igjen gjør seg gjeldende. Trær, esker og andre sperringer i veien kan noen ganger ødelegges når monsteret løper i full fart, men hva som kan knuses og ikke er vanskelig å forstå.
Wraith-monsteret er også spillets eneste eksempel på mangel på balanse. I sin ypperste form (Stage 3) er egenskapene så kraftfulle at det nærmest er umulig å tape. Dette blir nok fikset raskt av utviklerne.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Et fragmentert produkt
Et problem som ikke direkte påvirker spillet ved lanseringen er den enorme mengden med nedlastbart innhold som er tilgjengelig, og som er på vei de kommende månedene. Min dom i denne anmeldelsen er en vurdering på spillet slik det er om du anskaffer deg grunnpakken. Allerede nå er det likevel mulig å bruke flere tusen kroner på kosmetiske bonuspakker, samt at det er varslet omfattende utvidelser gjennom et valgfritt sesongkort.
Fragmenteringen av spillets innhold, herunder eksklusive forhåndsbestillingsbonuspakker, gjør det vanskeligere å gi et terningkast som vil stå seg over tid. I møte med nye måter å distribuere innhold gjennom digitale kanaler bør kanskje også måten vi ser på spill som kulturprodukter justeres.
Nå, i februar 2015, er jeg tross dette klar i min vurdering av Evolve.
Rytmen i kampene er tidvis ujevn med lang ventetid om en spiller blir tatt av dage, og store brett hvor katt-og-mus-leken står sentral i spillrundenes første faser. Det hindrer like vel ikke Evolve fra å være et morsomt og utfordrende arenaspill hvor samarbeid er en avgjørende faktor for monsterkampenes utfall.
