Regissør Anne Sewitsky angriper et tabu i De nærmeste. Det handler om et lidenskapelig forhold mellom søsken, som kunne ha blitt både smakløst og sensasjonspreget.

Men med fantastiske Ine Willmann og solide Simon J. Bergers beherskede skuespill, samt Sewitskys kloke regi, er De nærmeste et interessant drama.

Ine Willmann viser seg som stort filmtalent i De nærmeste (Foto: Erik Aavatsmark/Maipo).
Ine Willmann viser seg som stort filmtalent i De nærmeste (Foto: Erik Aavatsmark/Maipo).

Selv om det holder en litt merkelig og frustrerende distanse til enkelte elementer i historien. Jeg blir derfor ikke direkte grepet, men i alle fall nysgjerrig.

LES: Ameldelsen av Jørgen + Anne = sant

Møter uventet utfordring

Charlotte (Ine Willmann) møter sin svenske halvbror Henrik (Simon J. Berger), som har flyttet til Oslo.

De har aldri hatt kontakt før, og starter en forsiktig tilnærmingsprosess, som plutselig eksploderer i et hett, seksuelt forhold.

Deres mor (Anneke von der Lippe) har ambivalente følelser for gjenforeningen, selv om hun ikke kjenner rekkevidden av søskenkjærligheten.

Og både Charlotte og Henrik er i hvert sitt forhold som nå møter en uventet utfordring.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

De nygjenforente søsknene Henrik (Simon J. Berger) og Charlotte (Ine Willmann) møter utfordringer i De nærmeste (Foto: Erik Aavatsmark/Maipo).
De nygjenforente søsknene Henrik (Simon J. Berger) og Charlotte (Ine Willmann) møter utfordringer i De nærmeste (Foto: Erik Aavatsmark/Maipo).

Kjærlighet og sex mellom søsken er et tabu for de fleste, men filmens fremstilling gjør at man aldri får avsmak for Charlotte og Henrik.

Tvert i mot fremstår begge som ofre for morens svik. Og nå, når brikkene på en måte faller på plass, går følelsene av hengslene.

Det som frustrerer og irriterer, men som samtidig pirrer interessen, er at figurene aldri anerkjenner den pikante situasjonen verbalt. De diskuterer den aldri, eller innrømmer at det som foregår er feil.

Som publikum brenner jeg etter å høre dem gjøre det, men kanskje er løsningen så enkel som at de ikke vet hvordan dette eventuelt skulle vært ordlagt.

Et stort filmtalent

Det aller beste med denne filmen, er Ine Willmanns innsats foran kamera. Jeg har sett henne på teater, men også på film fremstår hun med en overbevisende troverdighet og tilstedeværelse.

Charlotte (Ine Willmann) og Henrik (Simon J. Berger) i De nærmeste (Foto: Erik Aavatsmark/Maipo).
Charlotte (Ine Willmann) og Henrik (Simon J. Berger) i De nærmeste (Foto: Erik Aavatsmark/Maipo).

Hun spiller Charlotte som en ung, usikker kvinne med uavklarte familiebånd, en distansert mor og en døende far.

Willmann er et stort filmtalent, og det skal bli spennende å se henne spille Sonja Henie i den kommende filmen, også den i regi av Anne Sewitsky.

Simon J. Berger spiller også godt som Henrik, en ung mann som kanskje har visse følelsesmessige begrensninger, muligens forårsaket av at han som barn ble forlatt av mora.

LES: Topp 5: Søsken i film

Noen elementer i De nærmeste blir liggende og vake i overflata, som det uavklarte forholdet til moren. En slags forsoning virker hul og grunnløs.

Marte (Silje Storstein) introduseres som Charlottes bestevenninne, men senere viser hun en overraskende holdning til Charlotte som vi ikke har sett grunnlaget for.

Men hovedfokuset på forholdet med halvbroren står støtt. Filmen vil vekke diskusjon. Det stilles spørsmål som ikke besvares.

Vi forstår aldri helt hvorfor Charlotte og Henrik tiltrekkes av hverandre. De vet det trolig ikke selv.

Om FILMEN

De nærmeste
  • De nærmeste
  • Slippdato: 27.03.2015
  • Regi: Anne Sewitsky
  • Sjanger: Drama

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.