Påsketid er krimtid! Og krim er særdeles godt på TV!
Fra Poirot via Sarah Lund til Richard Castle–TV-historien er stappfull av smarte og kule etterforskere. Men denne påsken vil vi slå et slag for fersk krim!
Derfor har vi laget en liste over det vi synes er de aller beste krimseriene som har hatt sin premiere etter år 2010.
I tillegg til at seriene må være ganske så ferske, så har vi også satt som krav at dette må være serier med vaskeekte krimmysterier–med etterforsker og skurk–som løses enten episodevis, eller over en sesong.
Dette er svært «binge»-vennlige serier, så det er bare å hive seg på!
Denne listen er stemt fram av hele redaksjonen, og det kan avsløres at det ble diskutert heftig før vi endte opp med en endelig topp 5!
Blant boblene som nesten kom med, finner vi kvalitetsserier som Justified, Elementary, Hannibal, Top of The Lake, Broadchurch og Bosch.
ANMELDELSE: Top of the Lake–En rystende krimserie
Men vi ble enige til slutt! Her er Filmpolitiets krimfavoritter fra 2010-tallet.
Er du enig? Har vi bommet totalt? Del din mening og dine favoritter i kommentarfeltet nedenfor!
Broen S01 (2011)
Broen er den beste skandinaviske krimserien siden danske Sarah Lund ga oss strikkedilla, og fikk oss hekta på nordisk noir, med Forbrytelsen på midten av 2000-tallet.
Allerede med premisset har Broen satt scenen for en veldig kul krim. Et lik, lagt på en bro, akkurat på grensen mellom Sverige og Danmark. Det betyr storpolitikk, masser av medieoppmerksomhet og to ulike, men fantastiske etterforskere på saken.
Vår mann Torfinn Borkhus var også veldig begeistret og ga terningkast seks da serien kom til Norge:
«Drapsmysteriet som flik for flik avdekkes er like spennende som det er overveldende. Broen er velspilt, velregissert og vanskelig å legge fra seg–alt det jeg vil at en dansk eller svensk eller hvilken som helst spenningsserie skal være.»
ANMELDELSE: Broen — Alt du kan ønske deg fra en dansk-svensk spenningsserie!
Og æres den som æres bør! Det er det fantastiske samspillet mellom den gatesmarte og naturlig avslappede Martin Rohde (Kim Bodnia) og den uvørne, intelligente og sosialt utilpassede Saga Norén, som fører Broen sitt knallgode utgangspunkt opp i krimserienes eliteserie.
Luther (2010)
Hele 2000-tallet har stått i antiheltens tegn. Superheltene har sjelden hatt mørkere sider og på TV har vi digget gode skurker som Walter White (Breaking Bad), Jamie Lannister (Game of Thrones) og Piper Chapman (Orange Is the New Black).
Da er det jo aldeles naturlig å få med en real antihelt på krimlista, og John Luther er et prakteksemplar.
Kombinasjonen av mørk og regnfull storby og en skruppelløs og egenrådig etterforsker som trives overraskende godt med lovbrudd, har tilført friskt blod til den britiske krimtradisjonen. Og Idris Elba er en rå drivkraft og naturlig autoritet som den selvsikre og selvdestruktive Luther.
Luther klarer også å levere noen aldeles nydelige skurker, som gjør det ekstra etisk utfordrende å følge serien.
Spesielt er etterforskerens møter med den skjønne og geniale morderen Alice Morgen (Ruth Wilson) et farlig med vakkert vennskap.
Ved å spille loven ut på sidelinjen–siden både politi og røver er villige til å bryte den–gjør Luther den genistreken at publikum selv må vurdere hva som er akseptabel atferd.
Det er veldig forfriskende at en krimserie leverer såpass med slag at du kjenner den moralske kompassnåla vingler i sofaen! Og så er serien full av kvalitetsmysterier!
Sherlock (2010)
Selvfølgelig må en versjon av den mest ikoniske detektiven gjennom tidene med på denne topplista! Siden slutten av 1800-tallet har Sherlock Holmes vært en populær figur, en popularitet som fortsatt står sterkt.
Yes, obviously. Sherlock
Da BBC i 2010 kom med en moderne variant av Sir Arthur Conan Doyles mesterhjerne av en detektiv, der historien var satt i nåtidens London, ble den en umiddelbar suksess. Miniserien serverte oss klassiske Sherlock Holmes-mysterier med sylskarpt manus, levert på strålende vis av skuespillere Benedict Cumberbatch og Martin Freeman.
ANMELDELSE: Sherlock S02 – Den moderne Sherlock holder fram i samme ypperlige stil
Siden har vi fått to sesonger til, med enda en på vei. Serieskapere Steven Moffat og Mark Gatiss holder oss imidlertid på pinebenken med bare tre til fire episoder i hver sesong, noe som gjør at fansen, oss i Filmpolitiet inkludert, aldri får nok av Sherlock.
Det er ingen tvil om at Cumberbatch kler rollen som privatdetektiven med en nesten overmenneskelig intelligens, men det er samspillet mellom ham og Freeman, i rollen som Dr. Watson, som er det beste med serien. Der Sherlock er kald og kynisk er Watson varm og menneskelig.
Vennskapet som utvikler seg mellom dem er en fryd å følge med på, uansett hvor dysfunksjonelt det måtte være.
True Detective (2014)
At True Detective er mer et karakterdrama enn en krimserie hindrer oss ikke å ha den med på lista.
Da HBO-dramaet kom i starten av 2014, ble vi slått i bakken av den intense atmosfæren og hypnotiske stemningen i serien. Vi ble rett og slett trollbundet av den saktegående krimfortellingen satt i Louisianas øde, solbrente landskap.
Serieskaper Nic Pizzolatto forteller historien, som omhandler et okkult mord, i sneglefart, og fokuserer isteden på å la oss bli kjent med etterforskerne Martin Hart og Rust Cohle, spilt av Woody Harrelson og Matthew McConaughey.
ANMELDELSE: True Detective — strålende og stemningsfull krim
McConaugheys prestasjon som den nihilistiske og kyniske Cohle, ble en definerende rolle for ham som karakterskuespiller. Men også Harrelson gjorde en strålende rolle. Begge ble Emmy-nominert for beste mannlige skuespiller i en dramaserie, men prisen glapp til fordel for Bryan Cranston (som Walter White fra Breaking Bad).
True Detective imponerte oss med sitt enestående manus, usedvanlig interessante rollefigurer og en drivende spennende mordgåte.
Fargo (2014)
Selv om TV-serien Fargo både henter inspirasjon fra, og starter med å legge seg tett opptil, Cohen-brødrenes Fargo-film (1995), så skiller det to raskt lag i handling. Og TV-serien tar fatt på en egen, mer mytisk og brutal, vandring.
Fargo er den perfekte kombinasjonen av kos, uhygge og spenning. Rollegalleriet og stemninga er «Twin Peaks»-trygt og godt i perioder–med tidvis svært sjarmerende skurker og et godt øye for det humoristiske i onde gjerninger.
Men brutaliteten og menneskets grusomhet ligger hele tiden og lurer, og i den lavmælte djevelen Lorne Malvo (Billy Bob Thornton) har Fargo klart å skape en aldeles fortreffelig «bad guy».
Some roads you shouldn’t go down. Because maps used to say «There be dragons here». Now they don’t. But that don’t mean the dragons aren’t there. Lorne Malvo
Fargo jakter fanden med nytraktet kaffe, lun småbykos og gode hensikter. Kontrasten mellom snødekte Minesotas kulde og våre helters varme hjerter spenner et flott bakteppe for denne iderike og velspilte serien. Og Fargo er en triumf for gleden med en sammensatt, troverdig og tålmodig politietterforskning.
Og så er det så godt med serier som slutter på en «høydare». Veldig mange krimserier er på sitt beste når det letes etter spor, og sliter med å skape en avslutning som matcher jakten. Fargo lykkes med å holde på både overraskelse, spenning og stemning — rett og slett en krimperle!
