Av og til kommer de store filmopplevelsene fra uventet hold. Sauls sønn er fra Ungarn og er en av de sterkeste regidebutene jeg har sett.
László Nemes har laget en skrustikke av en film, som strammer hardere og hardere.
Denne historien filleristet meg fra start til slutt, med en stadig økende følelse av dommedag.
Filmen byr på ekstreme inntrykk, og er utrolig intens og opprørende.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Forvirring, redsel og panikk
Saul Ausländer (Géza Röhrig) er en «sonderkommando», en av jødene som er tvunget til å gjøre de skitneste jobbene for nazistene i en konsentrasjonsleir under andre verdenskrig.
Han rydder gasskamrene for lik og frakter dem til forbrenningsovnene.
En dag oppdager Saul liket av en ung gutt som han mener er hans egen sønn, og foretar en rekke farlige og vanskelige handlinger for å holde ham unna ovnene og få ham gravlagt på en ordentlig måte.
LES: Anmeldelsen av Louder Than Bombs
Filmen er akkurat så mørk og jævlig som den høres ut som. Vi blir tatt med inn i et univers så umenneskelig at det nesten ikke er til å tro.
Åpningsscenen, skutt i én lang tagning, er allerede en klassiker, der gasskammerprosessen skildres på en tilnærmet dokumentarisk måte.
Følelsen av forvirring, redsel og panikk er ekstremt godt skildret.
LES: Anmeldelsen av Room
Riktignok viser ikke filmen de verste grusomhetene i detalj. Men de antydes til enhver tid.
Nemes har valgt å filme i det gamle og smale formatet 1.37:1, også kalt «academy ratio», med et ekstremt tett fokus på Saul gjennom nesten hele filmen.
Kameraet ligger omtrent i nakken hans gjennom store deler av handlingen. Det gjør at vi ofte bare ser randsonen av det han opplever.
Det kraftige lydsporet levner likevel ingen tvil om hvilke uhyrligheter som pågår rundt ham.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Helt rå filmopplevelse
Géza Röhrigs innsats i hovedrollen må også nevnes. Saul er ikke lenger et ordentlig menneske.
Konsentrasjonsleiren har gjort ham til et dyr, med overlevelse som eneste mål. Det er tvilsomt om gutten han finner virkelig er hans egen sønn, men kanskje er dette hans måte å strekke seg etter siste rest av menneskelighet.
Sauls uttrykk vitner om en person som stirrer djevelen inn i hvitøyet, og er svært sterkt spilt av Röhrig.
LES: Alt om Cannes 2015
Etter Sauls sønn satt jeg lamslått tilbake, helt matt og utkjørt. László Nemes har laget en helt rå filmopplevelse som er litt av en mental prøvelse.
Rett og slett et mareritt som aldri løsner grepet. Følelsen av ondskap, umenneskelighet og totalt mangel på håp er gjennomtrengende.
Sauls tilsynelatende umulige kamp er sterkt rørende.
Sauls sønn er en mesterlig film og en helt utrolig regidebut fra 38 år gamle László Nemes!
