*Spoileradvarsel for dem som ikke har sett sesong 1 og 2*

Sesong 2 avsluttet mange av de farlige konfliktene mellom fangene i Litchfield, og sesong starter med uttrykk for lite vold og knivstikking. (Foto: JoJo Whilden/Netflix)
Sesong 2 avsluttet mange av de farlige konfliktene mellom fangene i Litchfield, og sesong starter med uttrykk for lite vold og knivstikking. (Foto: JoJo Whilden/Netflix)

I første sesong av Orange Is the New Black var det forstadsjenta Piper Chapmans (Taylor Schilling) kamp for å overleve i møte med et uskyldsspisende kvinnefengsel som dro oss inn i en farlig, men likevel lun og humoristisk, verden av uheldige skjebner og yrkeskriminelle kvinner.

I andre sesong visste vi mer om hvem vi likte og mislikte, og vi fulgte spent med på duellen om hvem som skulle bli fengselets kriminelle boss. En kamp mellom Red (Kate Mulgrew) og Vee (Lorraine Toussaint), en kamp som endte blodig.

I sesong 3 er det tilsynelatende ingen overhengende farer som truer sikkerheten til våre venner, det er ingen tydelig spenningshistorie i bunnen – men heldigvis er det rikelig med kvalitetsdrama på cellene.

ANMELDELSE: Orange Is the New Black S01 E01-E06 – God svart dramedie fra skaperen av «Weeds»

Det er en modig endring å gå bort fra et klassisk drivende spenningsplott og legge fokuset på figurene, men det fungerer veldig godt for Orange Is the New Black.

Vi har nå blitt så godt kjent med det nydelig sammenskrudde rollegalleriet i Litchfield kvinnefengsel, at serien har sitt sterkeste kort nettopp i deres samliv, samspill og personlige historier.

Serieskaper Jenji Kohan maler nå et rikere, litt vondere og mer hverdagslig bilde av livet på innsiden. Hun har gått bort fra Piper som tydelig hovedperson. Og har erstattet den priviligerte jentas toneangivende rangstigefall med en gjeng relaterbare figurer med troverdige problemer som det er både underholdende og meningsfullt å henge med.

ANMELDELSE: Orange Is the New Black S02 – Mørkere og morsom fengselsblues

https://www.youtube.com/watch?v=njy0dFFlpAc

Fengselets relasjonsdrepende nådeløshet

Følelsen av tap står sentralt når vi nå vender tilbake bak murene. Ettervirkningene av oppgjøret mellom Red og Vee har ført til at Crazy Eyes (Uzo Aduba) og Taystee (Danielle Brooks) har mistet en morsfigur. Piper mister stadig mer av relasjonen til foreldrene sine. Alex (Laura Prepon) har mistet sin nyvunne frihet. Gloria (Selenis Leyva) mister kontakt med sin eldste sønn. Og Red mister tilliten til familien utenfor murene.

I møtet med disse tapene er fellesskapet bak murene, og trøsten og de nye sjansene de innsatte gir hverandre, en av hovedgrunnene til at tiden i Litchfield ikke bare tar, men også kan gi ny mening og fornyet livsgnist.

Maybe this is exactely where I am supposed to be right now. Piper

Crazy eyes (Uzo Aduba) og Taystee (Danielle Brooks) finner trøst i hverandre etter at Vee forlot dem på slutten av sesong 2. (Foto: JoJo Whilden/Netflix)
Crazy eyes (Uzo Aduba) og Taystee (Danielle Brooks) finner trøst i hverandre etter at Vee forlot dem på slutten av sesong 2. (Foto: JoJo Whilden/Netflix)

Samtidig er fengselet i problemer som kan ramme både fanger og ansatte. Økonomien er dårlig, og ord som privatisering, nedleggelse og arbeidsledighet mumles i gangene.

Det er en mer tydelig sosialpolitisk brodd som preger oppstarten. Sesongens første episode følger en felles morsdag i kvinnefengselet. Og med familiemedlemmer fra alle samfunnslag på besøk, så trykkokes perspektiver på menneskeverd, familierelasjoner, anger, skam og identitet til overflaten.

Episoden er et glimrende eksempel på hvor god Orange Is the New Black har blitt til å vise hvordan noe så menneskelig som å være mor, kan slå ut vanvittig forskjellig for ulike mennesker med ulik økonomisk og kulturell bakgrunn. En av de innsatte er så langt nede at hun bruker datterens bleie til å få inn dop for og ruse seg, andre har et etterlengtet familieøyeblikk med sine elskede og så finnes det de som prøver å tjene penger på hvem som skal få oppdra det kommende barnet.

Men selv om temaene er alvorlige, og gir rikelig med rom til ettertanke, er dette fremdeles en bastion av galgenhumor og ville ideer. Et hjemmebryggstjeldende ekorn, veggdyr i madrassene og et overraskende vennskap mellom Boo (Lea DeLaria), Pensatucky Dogget (Taryn Manning) og en pengedonerende svovelpredikant er blant de mer lune og lattermilde historiene.

Serien fortsetter å treffe blink i balansen mellom alvor og humør!

En uventet antydning til vennskap oppstår mellom lesbiske Boo (Lea DeLaria) og kristenkonservative Pennsatucky Doggett (Taryn Manning). (Foto: JoJo Whilden/Netflix)
En uventet antydning til vennskap oppstår mellom lesbiske Boo (Lea DeLaria) og kristenkonservative Pennsatucky Doggett (Taryn Manning). (Foto: JoJo Whilden/Netflix)

Livet før Litchfield

Et fortreffelig grep som serien tar med seg videre, er figurenes forhistorier som fortelles i flashbacks. Det at serien tar seg tid til fortiden til figurene, gjør at vi utvikler rikelig med følelser og forståelse for rollegalleriet.

Vi blir bedre kjent med Boo (Lea DeLaria) og lærer hvorfor denne sveisen egentlig er ganske emosjonelt  problematisk for den ellers rockabilly-sveisne jenta. (Foto: JoJo Whilden/Netflix)
Vi blir bedre kjent med Boo (Lea DeLaria) og lærer hvorfor denne sveisen egentlig er ganske emosjonelt problematisk for den ellers så rockabilly-sveisne jenta. (Foto: Jojo Whilden/Netflix)

Vi vet hvor de kommer fra og skjønner hva de holder på med. Det var vår kunnskap om bakgrunnen til Miss Rosa (Barbara Rosenblat) og Vee som gjorde avslutningen på sesong 2 så forløsende. De to hadde begge levd kriminelle liv, men ender opp på hver sin side av vår rettferdighetssans. Og når Rosas bilflukt ut av fengselsporten, og hennes påkjørsel av Vee, blandes med bildene av en 30 år yngre utgave av den samme bankrøveren på flukt, så blir summen av de to historiene større enn sine sammenlagte deler.

Dette fortsetter i sesong 3. Og uten å røpe for mye, er både bakgrunnshistorien til rikdamedatteren Nicky (Natasha Lyonne), den foreldreskuffende Boo og den undertrykte Chang (Lori Tan Chinn) av sorten som gir klump i brystkassen.

Treffende munnrapp

Dialogen er fremdeles en av de store styrkene til Orange Is the New Black, og manusgjengen er veldig dyktige til å bygge opp figurenes sjarm og kompleksitet gjennom treffende replikkvekslinger.

Pipers vennlige universitetsoverlegenhet, Crazy Eyes sin hjertesåre balanse mellom treffende logikk og utagerende gjentagelser og Pensatucky Doggets gatesmarte «trailerpark»-vranglære er alle eksempler på seriens dialogfinesse.

Sorry to disappoint you sugar. Ain’t no dramatic origin story here. Just a big old dyke who refuses to apologize for it. Big Boo

Lekenheten er en av seriens sterkeste kort, og morroa fortsetter i sesong 3. (Foto: JoJo Whilden/Netflix)
Lekenheten er en av seriens sterkeste kort, og moroa fortsetter i sesong 3. (Foto: Jojo Whilden/Netflix)

Krydret med «snacksy» referanser fra Friday Night Lights, via Freakonomics til Harry Potter, og utstyrt med en smakfull og leken visuell stil fortsetter Orange Is the New Black å være en av de kuleste og friskeste dramediene på TV.

Den er også en av Netflix sine beste serier å «bingewatche» — eller seriefråtse om du vil. Tretten episoder på ei helg er null problem med denne gjengen. Etter seks episoder på rappen var appetitten min kun på forettstadiet.

Og det vil nok melde seg på noen mer brutale handlingstråder før sesongen er over. Det er tross alt en gjeng manipulative yrkeskriminelle som sitter innelåst. Og avslutningen på episode seks vitner om at en av fengselets gamle storspillere ruster opp til kamp.

Orange Is the New Black S03 har premiere på Netflix 12. juni.

Har du troen på en ny sesong med Orange Is the New Black? Del dine meninger i kommentarfeltet nedenfor.

Om SERIEN

Orange is the New Black
  • Orange is the New Black
  • Slippdato: 12.06.2015
  • Sesong: 3
  • Utgiver: Netflix
  • Serieskaper: Jenji Kohan
  • Sjanger: Drama, TV-Serie