Pust

Den franske filmen Pust forteller den forholdsvis velbrukte historien om den streite jenta som får livet snudd på hodet av sin nye og ville venninne.

Men regissør Mélanie Laurent forteller historien med nerve, et stramt og enkelt uttrykk og med unge skuespillere som gestalter troverdige figurer.

Historien går kanskje bortenfor det som ER troverdig, og jeg rister litt beklemt på hodet av filmens siste sekvens, men Pust er likevel en ganske imponerende andrefilm av Mélanie Laurent, som også er en erfaren skuespiller.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Destruktivt spill

17 år gamle Charlie (Joséphine Japy) er den helt vanlige jenta som blir betatt av den nye jenta i klassen, Sarah (Lou de Laáge), som er spennende og uforutsigbar.

De innleder et nært venninneforhold, som gir Charlie en smak av voksenlivet, som Sarah virker å ha erfaring med.

Men når Charlie oppdager Sarahs store hemmelighet, mister hun venninnens fortrolighet, og et destruktivt spill settes i gang mellom dem.

Filmens anslag introduserer oss for en helt gjennomsnittlig skoleklasse i et fransk forstadsmiljø.

Charlie er en helt vanlig tenåring, med fokus på skole, venner og fritid. Innledningsvis forstår vi at det er oppbruddsstemning mellom foreldrene hennes, og Charlie trenger et utløp.

Hun finner det i Sarah, men filmen gir oss små smarte indikasjoner på at dette venninneforholdet kanskje ikke er helt hva Charlie tror.

Det veksler mellom nær fortrolighet og direkte ondskapsfull avvisning. Figurene er godt spilt av Joséphine Japy og Lou de Laáge, som utstråler både ungdommelig styrke og sårbarhet.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Iskald og ødeleggende

Venninneforhold er intet nytt på kinolerretet, men jeg synes Pust gir oss noen friske og tankevekkende vinklinger på vennskap og hvordan det kan skifte tone radikalt på et øyeblikk.

Hvordan Charlie finner ut av Sarahs hemmelighet, fortelles i en nydelig sidelengs kamerakjøring.

Sarahs reaksjon når hun forstår at Charlie vet, er iskald og ødeleggende. Den psykologiske krigen som Sarah setter i gang er målrettet og ubarmhjertig.

Filmen gjør en litt mindre god jobb med å forklare hvorfor Charlie finner seg i det som skjer i historiens andre halvdel. Hun tar mot og tar mot, uten at det tilsynelatende finnes gode nok grunner til å ikke ta affære.

Til sist får alt en ende som virker en smule for drastisk og dramatisk til at jeg kan få meg til å tro helt og fullt på det. Sekvensen finner seg ikke helt til rette i historiens øvrige tone.

Men Pust er stort sett et solid drama med god nerve mellom sine hovedfigurer og behersket regi av Mélanie Laurent.