Det første Battlefront-spilllet fra 2004 viste for alvor at fortellingen om jedier og sither i skytespillform fortjente en plass på en ny generasjon spillkonsoller, og hadde fokus på historien. Med ulike oppdrag knyttet til hvilken av de seks ulike figurene du kunne spille med. I oppfølgeren, som kom året etter, er det mulig å fly X-Wing-skip rundt i heftig romkamp – men antallet historeoppdrag ble kraftig redusert til én felles linje uavhengig av hvilken figur du valgte.
2015-versjonen har skjært spillopplevelsen inn til benet. Borte er historien og enkeltspillerdelen, til fordel for en rendyrket flerspilleropplevelse.
For tynn flerspillerdel til å ikke ha en egen fortelling
Historiene og mytologien i Star Wars er selve grunnlaget for hvorfor filmene en gang først ble populære, å fjerne seg så langt fra dette oppleves som fremmed. Uten tidligere kjennskap til figurene er det vanskelig å sette opplevelsen i kontekst.
Å gi ut et spill med kun flerspillerdel er ikke noe nytt i spillbransjen. Og i mange tilfeller fungerer dette svært godt. Ved første øyekast gjør det også det i Star Wars: Battlefront.
Spillet ser svært imponerende ut. Fra de detaljrike omgivelsene i skogene på Endor til smådetaljer som presise fotspor i snøen på Hoth. Også lydarbeidet er fantastisk, og vever både musikk og lydeffekter sammen til en audiovisuell opplevelse av de sjeldne.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
I et flerspillerspill kan ikke alle være helten – eller skurken – men de kjente figurene fra den originale filmtriologien er tilgjengelige i enkelte kart og spillmodi. Også romkamper i X-Wing-skip er mulig å oppleve.
Men disse spilloppdragene er også de som raskest blir repetitive. Overraskende nok oppleves det som at det er lagt lite arbeid i de delene av Star Wars: Battlefront som kunne skilt det fra ett hvilket som helst annet skytespill.
Sterke likhetstrekk til «Battlefield»
Superiority er det nøyaktig samme som Rush i Battlefield, mens Walker Assault – hvor to lag kjemper mot hverandre i kampen om å drive frem AT-AT-maskiner over kartet – byr på spillets beste øyeblikk. Og i disse øyeblikkene er det klart at Star Wars: Battlefront kunne vært et fantastisk Star Wars-spill, resten av tiden er det derimot et middelmådig skytespill.
Utvikleren DICE har også valgt å gå noen nye veier innen skytespillsjangeren. Borte er et vanlig progresjonssystem, til fordel for et system av tre kort, hvor du låser opp nye etter hvert som du går opp i nivå. Ved å erstatte et klassisk ferdighetssystem med dette, dreier jakten på kort om å finne den beste kombinasjonen. Selv om du får nye kort hele veien opp til toppnivået 32, så tok det ikke lang tid før jeg fant «min» kombinasjon – den endret jeg ikke på etter nivå 12.
Tidligere i denne anmeldelsen har jeg skrevet at omgivelsene er flotte, at spillet imponerer visuelt. Og ja, de kartene som er med er fantastiske, men de er så få.
For lite innhold, for få kart
I spillets to hovedmodus er det bare fire kart tilgjengelig nå ved lansering. Det tar med andre ord ikke lang tid før du har spilt dem alle mange, mange ganger. De ni andre kartene er alle knyttet opp til spesifikke spilloppdrag og –typer, som ikke er like spennende å gjenta mange ganger.
Likevel koster Star Wars: Battlefront opp mot 500 kroner her i Norge. Og det inkluderer ikke sesongkortet som gir deg tilgang til fremtidige oppdateringer og nye kart.
Som livslang Star Wars-fan, og ihuga tilhenger av nær sagt alle spillene som bærer navnet, må jeg likevel innrømme: Dette spillet er ikke verdt det.
