Det er et kjærkomment gjensyn med en av 2010-tallets sterkeste krimkarakterer når John Luther vender tilbake i en fjerde minisesong på to episoder.
Idris Elba er igjen et nydelig stilstudie som den plagede og egenrådige etterforskeren Luther. Dialogen er kul og estetikken er fremdeles av ypperste skitten London-kvalitet.
Tematisk treffer Luther som alltid godt i utfordringene som oppstår når rettferdighet møter regelverk, og aspekter som personlig ansvarsfølelse og selvoppofrelse blander seg inn i ligningen.
Men dessverre er ikke dette Luther på sitt beste som nervepirrende krimserie. Med to episoder får ikke regissør Sam Miller helt dreis på dramaturgien i denne knappe sesongen. Og runde nummer fire skjemmes også litt av at etterforskningen av «ukens drap» ikke holder sedvanlig Luther-nivå. Hverken når det gjelder spenningsoppbygging eller Luthers tilknytning til morderen.
John Luther er desidert best når han jager mordere drevet av et sterkt, nesten demonisk, begjær etter å selv sørge for rettferdighet i møte med ondskapen. Det skjer bare tidvis denne gang.
Les også: Idris Elba: – Luther er den som er mest meg
Just when I thougt I was out …
Det er selvfølgelig en intelligent og forstyrret morder som må jaktes og stoppes også i denne spesialepisoden, men den etterforskningen spiller hele tiden andrefiolin til Luthers personlige problemer.
John Luther har trukket seg bort fra storbyen, permittert seg fra politiet og bosatt seg ved kysten når vi møter han. Men han trekkes kjapt inn i sin gamle verden. Noen er ute etter etterforskeren og de bruker tråder som både går tilbake til ferske synder, og gamle synder, for å trekke vår antihelt ut på tynn is.
Den delen av historien er akkurat så smart og fengende som vi er vant til fra serieskaper Neil Cross. Her får Idris Elba virkelig briljere med sin selvsikre balanse mellom politimann og selvregulerende våghals. Han møter også flere skurker på veien, som på ulike vis fenger og leker med sympatien og vemmelsen vår.
TOPP 5: Krim fra 2010-tallet
Da er det verre med hovedsaken som Luther egentlig skal etterforske. Den havner raskt i skyggen av de andre begivenhetene og virker mest å være der for at de andre på politikammeret skal ha noe å gjøre mens Luther holder på med sitt, noe som fører til at en del av kjemien mellom karakterene blir litt oppstykket.
Game of Thrones-favoritt Rose Leslie er et gledelig bekjentskap som den ferske etterforskeren Emma Lane, men det øvrige politikorpset forblir overraskende tamt og anonymt denne gangen.
(Foto: BBC, NRK)
To episoder er for lite
Han gjør det litt vanskelig for seg selv med en så kort sesong serieskaper Neil Cross.
Forrige sesong hadde en svært tilfredsstillende slutt, og selv om Cross bygger videre på Luthers personlige historie, er det såpass mye nytt som må på plass i denne omgang at to episoder rett og slett blir litt for knapt.
Det gjør også at det lugger litt i dramaturgien, når Luthers komplekse handlingstråder alle skal få en «sesongavlutning» etter 100 minutter, blir de siste 20 minuttene en smule formmessig forutsigbare.
Men er du fan er det bare å glede seg. Dette er knakende godt selskap for dem som allerede er godt investert i Luther-universet og som setter pris på figurene og stemningen.
Og hvis det skulle bli mer Luther, har sesong fire gjort et veldig smart grunnarbeid for framtidig krimhygge – her ligger både gamle skatter og nye fengende muligheter for døren. Serien har alltid vært god på kule og velskrevne kvinnekarakterer. Og to av de nye bekjentskapene vi møter denne gang vil jeg veldig gjerne se mer av i dette fantastiske fiksjonsuniverset.
Spesialepisoden av Luther, eller Luther sesong 4 om du vil, sendes i to deler på NRK1 den 22. januar kl. 22:25.
