Når regissør Michael Bay (Bad Boys, Pearl Harbour, Transformers) lager film om amerikanske soldater, vet man at man kan forvente seg en helamerikansk heltehistorie med mye smell og ødeleggelse.
13 hours: The Secret Soldiers of Benghazi er basert på en sann historie, men Bay får det likevel til å se ut som en krigsfantasi fra gutterommet. Dårlig er det ikke, bare en smule endimensjonalt.
Likevel makter filmen å formidle noen figurer og skjebner som er verdt å engasjere seg i. Og når kulene suser rundt ørene våre, mens granatene smeller, er 13 Hours effektiv krigsunderholdning.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Omringet av fiender
Libya er et uoversiktlig kaos etter Ghadaffis død. En amerikansk diplomatisk post i Benghazi angripes av islamister i september 2012.
Seks innleide sikkerhetssoldater rykker inn for å redde de overlevende tilbake til en hemmelig CIA-base i nærheten. Men situasjonen blir stadig farligere, i en by der det er umulig å skille mellom venner og fiender, mens allianser stadig skifter.
Og snart er soldater og CIA-personell omringet av tungt bevæpnede fiender, mens redningen virker å være langt unna.
LES: Anmeldelsen av Suffragette – Kampen for frihet
James Badge Dale og John Krasinski spiller de viktigste rollene, og har nok karisma og egenskaper til å formidle figurer verdt å bry seg om.
Resten av persongalleriet består for det meste av machotøffinger som lirer av seg kjekke kommentarer.
Den eneste CIA-dama med replikker i filmen blir umiddelbart utsatt for en kjønnsdiskriminerende kommentar. Michael Bay har alltid laget testosterontunge filmer, og 13 Hours er ikke et unntak.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmatisk ødeleggelse
Denne filmen fungerer greit som actionfylt underholdning, der de amerikanske soldatene er mennesker, mens de angripende islamistene er pappfigurer som får det de fortjener.
Sånn sett er dette en søsterfilm til Black Hawk Down, som det også refereres til i denne filmen.
Flaggveivingen er ikke påtagelig, annet enn et kort klipp der tre islamister skyter på det amerikanske flagget med maskingevær – i slow motion.
Historien er nok ment å appellere til konservative amerikaneres nasjonalfølelse, ikke få dem til å stille alt for mange storpolitiske spørsmål om hva USA egentlig hadde å gjøre i Libya i 2012.
Jeg hadde heller ikke trodd av Michael Bay skulle være interessert i å fortelle en slik historie.
Filmatisk ødeleggelse er hans styrke, og det er også de beste kvalitetene ved 13 hours: The Secret Soldiers of Benghazi.
