Den tredje filmen i Divergent-serien heter Allegiant, og er dessverre den svakeste av dem.
Regissør Robert Schwentke, som også gjorde toeren Insurgent, har fremdeles et brukbart grep rundt sci-fi-elementene, og filmer i stor skala med gode effekter.
Hovedproblemet med Allegiant, er at Shailene Woodleys hovedfigur Tris, som ble bygget opp som heltemodig rollemodell i de to første filmene, er nedgradert til naiv, godtroende og famlende svekling i Allegiant.
I stedet er det mindre spennende Four (Theo James) som plutselig fører an, noe som avgjort gjør filmen mindre attraktiv.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ut i det ukjente
Serien finner sted i en dystopisk fremtidsversjon av Chicago, bebodd av ulike ungdomsfraksjoner, og omringet av et høyt gjerde.
Evelyn (Naomi Watts) har tatt makta, men ser ut til å utøve den samme maktsyken som Jeanine gjorde i de to første filmene.
Tris (Shailene Woodley), Four (Theo James), Caleb (Ansel Elgort) og Peter (Miles Teller) rømmer over gjerdet og ut i det ukjente.
Der skal de oppdage den overraskende sannheten om byen de kommer fra, samtidig som et nytt maktspill settes i gang.
LES: Anmeldelsene av Divergent og Insurgent
Allegiant bygger i utgangspunktet videre på kjente elementer fra de to første filmene, men kaster seg ut i ukjent farvann, som viser seg å skjule ikke alt for spennende hemmeligheter.
Jeg vil nødig avsløre for mye her, men det dukker opp mange spørsmål rundt troverdigheten rundt handlingen.
Ja, dette er en young adult-fantasy, men når det er umulig å tro på hele oppbyggingen og infrastrukturen i filmens univers, sliter jeg med å ta figurene og historien på alvor. Det blir for enkelt og naivt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Mindre interessant hovedperson
Det verste i Allegiant er utvanningen av Shailene Woodleys hovedfigur. Fra å være en tøff og samvittighetsfull opprører, er hun nå en svak og puslete figur. Siden Woodley var det klart beste med de to første filmene, mister dermed Allegiant sitt fremste fortrinn.
Det er altså Four som får mest å gjøre i denne filmen, noe som ikke nødvendigvis er et positivt tegn. Theo James er fremdeles en kjekkas, men er langt mindre interessant, og kjærlighetshistorien mellom Four og Tris er fremdeles lunken og kjedelig.
Den beste skuespilleren i Allegiant er Miles Teller, som har økt betraktelig i anseelse etter Whiplash, og som her spiller en figur med svikefulle tendenser som gjør ham mer interessant enn resten av persongalleriet.
Allegiant er den svakeste filmen i Divergent-serien. I 2017 kommer Ascendant, som forhåpentligvis lykkes bedre.
Robert Schwentke og staben har riktignok løst det visuelle godt, men det skorter på manusfronten.
Det gir Allegiant et seriøst mindreverdighetskompleks i forhold til den mest nærliggende sammenligningen, nemlig The Hunger Games.
(Siste del av anmeldelsen er omskrevet pga manglende info om den fjerde filmen)
