Denne anmeldelsen er en dom over hvordan spillet er ved lansering. Siden Ubisoft har en plan om kontinuerlige oppdateringer og flere utvidelser i løpet av året, vil også denne anmeldelsen bli oppdatert med nye inntrykk i etterkant av publiseringen. Det betyr også at terningkastet kan endres over tid.
Nesten uten at vi har merket det har en ny spillsjanger krøpet seg inn og opp til toppen av bestselgerlistene. I krysningspunktet mellom massive nettbaserte rollespill (MMORPG) og flerspillerbaserte skytespill har en ny hybrid utviklet seg.
Spillere lokket inn i velbygde spillverdener, hvor målet er å tilby en stadig strøm av nye oppdateringer – som du kan abonnere på gjennom et sesongabonnement. Nå kan spillselskapene sikre seg en ekstra bit av lommeboken til spillerne; målet er nemlig å få hver enkelt kjøper til å betale mer for hvert enkelt spill over tid. Første gjennombrudd kom med Destiny (2014) – nå er det Ubisoft sitt Tom Clancy’s The Division som står for tur.
New York – og resten av verdenen – er i kaos. Samfunnet rakner i sømmene.
Et fabrikkert designervirus utsletter store deler av befolkningen i verdensmetropolen på kort tid. Myndigheter gir opp kontrollen, noen få innbyggere forsøker å overleve på restene, mens en hemmelig gruppe soldater får beskjed om å være sivilisasjonens siste skanse.
Du er en del av denne gruppen hemmelige soldater – The Division. Vanlige menn og kvinner som – når de får beskjeden – kaster fra seg hverdagens plikter, til fordel for et større oppdrag.
ANMELDELSE: Destiny – en visuell scifi-perle
Mer MMORPG enn «Destiny»
Likhetene mellom Destiny og The Divsion finnes i all hovedsak på ett grunnleggende nivå. For både i spillestil og i historien som fortelles er det lett å se at forskjellene mellom de to spillene er markante. The Divsion har en tydelig historie, og fyller spillverdenen med imponerende detaljer som bygger ut en imponerende fortelling. Fra de såre enkeltskjebnene som blir rammet av katastrofen, til de store maktgruppene som kjemper om kontrollen i kjølvannet av katastrofen.
Fokuset på tall er også større – nesten inspirert av Diablo 2. Det rette utstyret er en viktig nøkkel for å overvinne de vanskeligste fiendene.
Her kommer også en av spillets største svakheter til syne. Du kan sette sammen egne våpen og beskyttelse, men både menyene og «crafting»-systemet er så tungvinne at det er lite attraktivt å bruke tid på.
I motsetning til Destiny har ikke Tom Clancy’s The Division en tradisjonell del for kamper mellom spillere – også her lener Ubisoft seg mer i retning av MMORPG-spill som World of Warcraft med egne områder («Dark Zone», journ.anm.) hvor spillergrupper kan angripe hverandre i tillegg til å utføre oppdrag.
For å oppfordre til god atferd – også der du kan angripe andre – blir du merket som «rogue» om du angriper en annen spiller. Med en gang avslører posisjonen din til alle spillerne i «Dark Zone»-området – og du kan taes av dage uten negative reaksjoner fra spillet. Dette gir i teorien en balanse, men i realiteten har The Division den første uken vært plaget av grupper som slår seg ned i nybegynnerområdene og tar for seg.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Gode nettløsninger viser at Ubisoft kan når de vil
The Divsion krever en nettilkobling, og på konsollversjonen et Xbox Live- eller Playstation Plus-abonnement, og har bortsett fra enkelte små problemer vært stabilt og fungerende i hele lanseringsuken. Mens tusenvis av spillere hele tiden deler på spillverdenen, oversvømmes ikke New York likevel av andre spillere. Først når du går inn i fellesområder, blir med i en gruppe, eller beveger deg inn i kampsonen «Dark Zone», kan du treffe dem. Ellers beholder spillet følelsen av å være ensom og alene i en tom storby.
Systemene som er satt opp for å la spillere finne og samarbeide med hverandre er solide, og gjør det lett å kaste seg inn i en gruppe for å kjempe mot de mange truslene som truer.
Også det å hente inn nye spillere midt i kampens hete er mulig – en funksjon som er spesielt velkommen på lange oppdrag hvor det er nødvendig med fire personer for å komme i mål.
Som i andre MMO-spill er målet å samle erfaringspoeng, gå opp i nivå, få bedre utstyr, og kjempe mot stadig vanskeligere fiender. Selv om sjangerblandingen er interessant, sliter The Division med de samme svake punktene som andre MMO-spill. Repetisjon viser seg etter noen timer å være et mantra for The Division.
Å gang på gang kaste seg ned bak en kasse og skyte på nye fiender, uansett hvor imponerende omgivelsene enn er, har en begrenset appell når du potensielt har godt over 100 timer med spilletid før du når toppnivået.
