Timingen kunne selvsagt ikke vært bedre for asylkomedien Welcome to Norway! Rune Denstad Langlo (Nord, Jag etter vind) har skrevet og regissert en smart, morsom og underfundig film om et alvorlig tema med lyse overtoner.
Anders Baasmo Christiansen spiller godt og rutinert i hovedrollen, der figurens fremmedfiendtlighet med fordel kunne vært gjort enda sterkere for maksimal effekt, men holdningene hans er kanskje tydelige nok.
Welcome To Norway! lykkes ganske godt i å skildre absurd asylmottaksproblematikk på et menneskelig plan.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Metodene vekker motstand
Per Primus (Anders Baasmo Christiansen) er blakk og omgjør sitt gamle og nedslitte høyfjellshotell til asylmottak for å tjene penger.
Asylsøkerne kommer til en halvferdig byggeplass, der de selv må fikse sine egne rom.
Primus kjemper for å rekke over nok til å få den nødvendige godkjenningen fra UDI, men metodene hans vekker motstand, ikke bare fra beboere, men også hans egen familie, nemlig kona Hanni (Henriette Steenstrup) og datteren Oda (Nini Bakke Kristiansen).
LES: Anmeldelsen av Hail, Ceasar!
Hovedpersonen er i høyeste grad en useriøs aktør i asylbransjen, som ser på flyktningene og migrantene som varer han kan tjene penger på, ikke mennesker som skal tas vare på.
Filmen skildrer ham som en hverdagsrasist, men jeg oppfatter ham som en forholdsvis mild variant av sorten.
Hadde Primus vært utstyrt med enda mer ekstreme synspunkter og oppførsel, kunne historien fått en enda mer dramatisk utvikling og hatt større emosjonell slagkraft.
Faren hadde kanskje da vært at Primus ble for uspiselig til å vekke noen form for sympati hos publikum, men det hadde vært tøft om den sjansen ble tatt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Godt samspill
Den mest interessante dynamikken mellom figurene oppnås i Baasmo Christiansens samspill med Olivier Mukata. Han spiller Abedi, en omgjengelig og opportunistisk ung mann som sakte, men sikkert, gjør et visst inntrykk på Primus.
Ellers krydres historien med ekteskapelig problematikk med Henriette Steenstrups figur, selv om denne delen fremstår litt ufullendt.
Talentfulle Renate Reinsve gjør en morsom rolle som velmenende, men litt ustabil kommuneansatt, som er i overkant interessert i både asylmottaket og eieren.
Det enda yngre talentet Nini Bakke Kristiansen (Kampen for tilværelsen) har også gode scener, men vennskapet med Mona (Elisar Sayegh) tar en mindre troverdig vending mot slutten.
Welcome to Norway! er en tittel som ironiserer over hvordan asylsøkerne blir mottatt der oppe på høyfjellshotellet. Den kunne like gjerne hatt undertittel «and goodbye!».
Filmen gir noen gode bilder av hvordan det kan være å komme til et asylmottak, der mennesker fra ulike folkegrupper og religioner har like store problemer med hverandre som enkelte nordmenn har til dem.
Rune Denstad Langlos film har gode kvaliteter på både lyd- og billedfronten, takket være Ola Kvernbergs musikk, Gisle Tveitos lyddesign og Philip Øgaards foto, ved siden av å ha en brennaktuell historie, skrevet med glimt i øyet av regissøren selv.
Welcome to Norway! ønskes derfor absolutt velkommen!
