Tittelen Where To Invade Next høres kanskje ut som en kritisk antikrigsfilm, men i stedet drar Michael Moore (Bowling For Columbine, Fahrenheit 9/11) til Europa for å finne gode ideer han kan ta med tilbake til USA for å bedre sine landsmenns velferd.

Som vanlig er den sterkt farget av Moores eget politiske ståsted, og han klipper sekvensene for maksimal effekt, så innholdet bør vurderes med kritiske øyne.

Det formidles likevel unektelig flere interessante tanker i denne filmen, ikke bare for amerikanere, men også for oss nordmenn. Where To Invade Next er i sine beste øyeblikk både morsom, underholdende og lærerik.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Michael Moore besøker Ducati-fabrikken i Italia i Where To Invade Next (Foto: Norsk Filmdistribusjon).
Michael Moore besøker Ducati-fabrikken i Italia i Where To Invade Next (Foto: Norsk Filmdistribusjon).
Mange interessante poenger

Tidlig i filmen sier Michael Moore at han er ute etter å plukke blomstene, ikke ugresset. Det er en viktig setning å bite seg merke i, for det signaliserer at filmen ikke nødvendigvis bryr seg om å formidle nyanserte historier fra velferds-Europa.

Vi får derfor noe ensidige skildringer av blant annet italiensk arbeidsliv, fransk skolemat, finsk utdanning, norsk fengselsvesen og islandsk kvinnestyre.

Selvsagt serveres vi mange interessante poenger, men når medaljen mangler en bakside, blinker varsellampene.

LES: Anmeldelsen av El Clasico

Norsk fengselsvesen vies stor oppmerksomhet, nemlig de idylliske soningsforholdene på Bastøy og i Halden fengsel, som sikkert fremstår som den rene parodien i en del andre land, selv om Moore slår i bordet med tall som tyder på at fengselsvesenets fokus på rehabilitering faktisk virker.

Men også her er det glansbildet som vises, ikke problematikk rundt fulle og underbemannede fengsler ellers i landet.

Norske strafferammer omtales også. I det sterke intervjuet med Trond Blattmann, som mistet sønnen sin i Utøya-massakren, bedyrer han at han ikke ønsker gjerningsmannen død. Men vi hører ikke fra alle de som kanskje ikke har et like sympatisk syn på saken.

Og filmen underkommuniserer det faktum at denne gjerningsmannen etter all sannsynlighet kommer til å sitte i forvaring lenge over maksimumsstraffen på 21 år.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Nei, det er ikke disse herrene som invaderer Europa i Where To Invade Next, men bildet av dem er likefullt med i filmen (Foto: Norsk Filmdistribusjon).
Nei, det er ikke disse herrene som invaderer Europa i Where To Invade Next, men bildet av dem er likefullt med i filmen (Foto: Norsk Filmdistribusjon).
Forlanger oppmerksomhet

Michael Moore er selv en aktiv figur foran kamera, slik vi har sett ham mange ganger før. Han er fremdeles en interessant nysgjerrigper, kanskje litt mildere i formen nå enn i hans tidligere filmer.

Grepet hans med å “invadere” land og plante det amerikanske flagget for å “stjele” ideene deres, fungerer bare sånn passe, og blir litt krampaktig når han gjør det for tiende gang.

Likevel fremstår han som en drivkraft som forlanger oppmerksomhet.

LES: Anmeldelsen av The Huntsman: Winter’s War

Noen av personene vi møter i filmen har en tilbøyelighet til å belære filmens amerikanske publikum litt for skråsikkert, riktignok på Michael Moores oppfordring. Man vet ikke nødvendigvis alt om USA bare fordi man konsumerer amerikansk musikk, mat og mote.

Flere utsagn har likevel en universell verdi. Lykkelige ansatte produserer mer. Tilfredse borgere skaper et mer stabilt samfunn. Leksefrie barn lærer bedre. Det høres ut som selvfølgeligheter, men er det ikke engang her i Norge.

Segmentet om finsk skolevesen, som klarer seg godt uten både lekser og nasjonale prøver, er til ettertanke. Og segmentet om lekker, fransk skolemat, der barna ser med avsky på bilder av skolemat som amerikanske elever får, får meg til å tenke på all den skolematen som norske barn aldri har fått.

Where To Invade Next er altså en høyst relevant film å se også her.

Om FILMEN

Where To Invade Next
  • Where To Invade Next
  • Slippdato: 15.4.2016
  • Regi: Michael Moore
  • Utgiver: Norsk Filmdistribusjon
  • Aldersgrense: 9
  • Sjanger: Dokumentar

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.