Byen Marseille er et utmerket utgangspunkt for en serie om bypatriotisme, skitten politikk, narkotika og mafiaforbindelser.

Frankrikes nest største by var et heroinsenter på 60- og 70-tallet, den har hatt sine korrupsjonsskandaler og kystperlen sliter i dag med høy kriminalitet og mye fattigdom.

Da er det synd at serien Marseille, Netflix sin første franske originalserie, ikke makter å gi byen den maktkampen den fortjener.

Seriens første halvdel ser bra ut på skjermen, men manuskriptet er ikke bygd for spennende og aktuell politisk underholdning. Dette blir raskt et intrigefylt såpedrama uten de store høydepunktene, med stiv dialog og flere karikerte rollefigurer.

ANMELDELSE: Den franske forbindelsen – Solid historisk narkokrim fra Marseille

Borgemesterens datter henger med gutter fra feil side av byen. Ikke uproblematisk når pappa driver valgkamp.(Foto: Netflix)
Borgemesterens datter henger med gutter fra feil side av byen. Ikke uproblematisk i valgkamp-sesongen.(Foto: Netflix)
Politisk farsdrap

Robert Taro (Gérard Depardieu) har vært Marseilles dedikerte borgermester i 20 år. I forkant av valgkampen trer han til siden overleverer makten til sin protesjé, Lucas Barres (Benoît Magimel).

Men så sviker Barres sin politiske veileder. Den unge politikeren vil styre byen alene – i en ny og mafiavennlig retning. Dermed kaster gamlefar Taro pensjonsplanene på båten og haster sammen en voldsom valgkampanje for å vinne tilbake sin store kjærlighet, Marseille.

I tillegg til den politiske siden av valgkampen, følger vi Taros familie. Borgermesterens datter fører oss også til Marseilles fattige og mer farlige nabolag. Gamle synder får også en sentral rolle, da e-poster med mørke hemmeligheter tikker inn i borgermesterens innboks.

ANMELDELSE: Narcos S01 – Kruttsterkt krimdrama

Marseille begynner med et realt kokaindrag rett opp i nesa på Gérard Depardieu. Et klisjefylt og ganske beskrivende anslag for serien.

Det er flere av karakterene som er vel enkle i sine roller og funksjoner. Spesielt ille er Lucas Barres. Hans bøllete og karikerte oppførsel hadde passet inn som skurk i en 80-talls actionfilm, men det er vanskelig å få et troverdig bilde av den unge borgermesterkandidaten som politiker.

Serien er også raus med drap, svik og sex, men bygger minimalt med spenning rundt disse potente ingrediensene. Det blir nesten ufrivillig komisk når Barres hasteforfører både menn og kvinner, ung og gammel, for å ligge seg til fordeler og tjenester. Her er ingen nerve eller sensualitet i oppbyggingen – bare et kjapt “Blue steel”-blikk ala Zoolander og rett på sak.

Den politiske delen av valgkampen blir det heller ikke ordentlig dreis på. Her er ingen smarte taleskrivere som i The West Wing eller svimlende maktmanøvringer som i tidlig House of Cards. Her er det tut og kjør med litt av alt, en velplassert lekkasje her og litt drittgraving der – uten at noen av delene klarer å skape ordentlig framdrift i min opplevelse av valgkampen.

Borgemesterkandidat Lucas Barres (Benoît Magimel) i samtale med en av ghettoens mellomledere. (Foto: Netflix)
didat Lucas Barres (Benoît Magimel) i samtale med en av gettoens mellomledere. (Foto: Netflix)
Marseille fortjener bedre

Marseille ser som vanlig bra ut på skjermen og Marseille har mange gode ingredienser. Skitten politikk er alltid litt spennende, musikken er stilig, og glimtene av fransk storbypolitikk er forfriskende. Og så det herlig kort vei fra den farlige gata til maktens korridorer.

Skurk med pistol på scooter er en Marseille-spesial som fungerer godt også her.

Men selv om det kan virke som noen ønsket å gi Marseille hovedrollen i dette politiske dramaet, så blir byen raskt skrevet ut på sidelinjen.

Det snakkes mye om Marseille, men seriens “showrunner“, Florent Siri, klarer ikke å vekke byens vesen til liv.

Jevnlig serveres vi oversiktsbilder av landemerker og urbane omgivelser som svaier marerittaktig på skjermen og druknes i et overdrevet dramatisk lydspor. Symboltungt, men uten hold i seriens handling. Og byen som burde gjennomsyret og gitt smak til handlingen, reduseres til en kulisse for et svakt intrigeplott hvor de personlige motivene dominerer.

I sin iver etter et enkelt og oversiktlig Marseille tvinger serieskaperne rollegalleriet til å bære for mange funksjoner på for få hender.

Når skurken som hjelper Barres også helt tilfeldigvis er kokaindealeren til den sittende borgermesteren, og enda mer tilfeldigvis er den voldelige kameraten som ødelegger for eksen til datteren til borgermesteren – da virker Marseilles underverden unaturlig liten og oversiktlig.

Marseille har premiere på Netflix 5. mai. 1. sesong er på 8 episoder.

Om SERIEN

Marseille

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.