The Conjuring 2 starter med en fortellerstemme som sier at vi har sett så mye nå at det er lite som skremmer oss.
Man skulle tro at dette er en gavepakke til vi som er filmkritikere. Jeg er en av de som vet når det ropes bø og gjennomskuer alle triksene for å skape skummel stemning på film.
Likevel greier regissør James Wan (Saw, Insidious, The Conjuring) å skremme i The Conjuring 2, som fremstår som en god, gammeldags grøsser, med solid håndverk og en god forståelse for sjangeren.
Dette er ikke filmen for innovasjon og nyvinninger, men byr på en solid dose kinoskremming!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Må over Atlanteren
I forrige film måtte ekteparet Ed og Lorraine Warren (Patrick Wilson og Vera Farmiga) hjelpe en amerikansk familie som ble plaget av en demon.
I denne filmen må de over Atlanteren for å hjelpe en ny familie i Enfield i England. Året er 1977, og spøkelset av en tidligere huseier truer Janet (Madison Wolfe), datteren av alenemoren Peggy (Frances O’Connor).
Hun kontakter kirken, som igjen tilkaller ekteparet Warren, som skal oppdage at de står foran en potensielt livsfarlig oppgave.
LES: Anmeldelsen av The Conjuring
The Conjuring 2 følger demonfilmens regler og konvensjoner til punkt og prikke, uten av det nødvendigvis er negativt. Du hører skumle stemmer og lyder, ser urovekkende skygger og skikkelser, og til slutt åpenbaringer som er egnet til å skape nattlige mareritt.
Ofte er James Wans skremselstaktikk i overkant åpenbar. Når det blir helt stille, kan du banne på at en skremming er rett rundt hjørnet. Og det er aldri noe sjakktrekk å slå av lyset i en film som dette.
Men selv om man vet hva som kommer, greier filmen likevel å skape den rette stemningen av morsom uhygge.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Spiller imponerende skremt
Patrick Wilson og Vera Farmiga er fremdeles en sympatisk duo som ekteparet Warren. Jeg syntes Wilson var litt kjedelig i den første filmen, men liker ham langt bedre nå, kanskje fordi jeg i mellomtiden har sett ham i samme 70-talls-utgave i den utmerkede andresesongen av serien Fargo.
Vera Farmiga viser seg nok en gang som en dyktig skuespiller, som avleverer potensielt ufrivillig morsom dialog med den største overbevisning.
Men det beste bekjentskapet i The Conjuring 2, er unge Madison Wolfe i rollen som den demonutsatte Janet. Hun spiller imponerende skremt i flere av filmens scener. Hennes tre søsken spilles også godt av Lauren Esposito, Benjamin Haigh og Patrick McAuley, som gjør sine filmdebuter her.
LES: Anmeldelsen av The Neon Demon
The Conjuring 2 har ingen andre intensjoner enn å gi deg noen skikkelige grøss, og det synes jeg den greier.
Spilletiden på 2 timer og 13 minutter er kanskje i overkant lang, men James Wan holder nerven oppe godt nok til at det kan la seg forsvare.
Det tekniske er på topp, fortellergleden er høy og viljen til å la sjangeren diktere historiens utvikling er prisverdig. Det er som det gamle ordtaket «if it works, don’t fix it»!
