Våpenhandel virker ikke som en morsom business. War Dogs er likevel en småmorsom komedie som kaster et skråblikk på hvordan to unge amerikanere vikler seg inn i alvorlig trøbbel som våpenhandlere under Irak-krigen på slutten av 2000-tallet.
Dette er basert på en sann historie, inspirert av en artikkel i Rolling Stone, men det aner meg at «basert på» og «inspirert av» er greit å merke seg, for med Jonah Hill og Miles Teller i hovedrollene, er nok dette overdrevent lystig i forhold til de faktiske hendelsene.
War Dogs underholder i sin absurde skildring av begivenhetene, men uten å sjokkere.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Våpenhandel på anbud
Filmen fortelles gjennom David Packouz (Miles Teller), som strever med å brødfø kone og barn som massør i Miami Beach.
Så får han kontakt med barndomsvennen Efraim Diveroli (Jonah Hill). Han selger våpen til den amerikanske hæren, som legger alle sine innkjøp ut på anbud. David blir med på virksomheten og de konsentrerer seg om småtteriet på anbudslista, som likevel kan gi god inntjening.
De prøver seg imidlertid på stadig større anbud med tvilsomme forretningsmetoder, som gir dem potensielt farlige utfordringer.
LES: Anmeldelsen av Star Trek Beyond
Regissør Todd Phillips er mannen bak Hangover-filmene, og selv om War Dogs ikke er en crazykomedie, har den noe av den samme tilnærmingen.
Mørk tematikk og alvorlige hendelser skildres med en humoristisk snert som gjør dem, om ikke ufarlige, så i hvert fall tilsynelatende mindre alvorlige.
Historiens utgangspunkt, der vanlige folk helt lovlig kan delta i våpenhandel, har et absurd skjær over seg, noe Todd Phillips utnytter til fulle i filmen. David og Efraims opplevelser og handlinger er underholdende på en hoderystende måte.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Setter ikke varige spor
Mens Miles Teller er publikums øyne i filmen, som den sjarmerende, sympatiske og i utgangspunktet velmenende David, som også er i overkant godtroende, er Jonah Hill den sleipe, sleske og uforutsigbare Efraim, som man både liker og avskyr på samme tid.
Vi forstår godt hvorfor vennskapet mellom dem er ustabilt. Det er David som kommer best ut av det, og det er kanskje derfor den virkelige David Packouz er med i en liten kameorolle, mens den virkelige Efraim Diveroli ikke er å se.
Selv om de faktisk er litt for gamle i forhold til de virkelige figurene, utgjør Hill og Teller et velfungerende partnerskap i filmen, som også har Bradley Cooper i en supersleip rolle som en annen våpenhandler.
LES: Anmeldelsen av The Shallows
War Dogs gjør ikke inntrykk som setter varige spor. Det er mer en lettere absurd fisk-på-land-historie enn et angrep på det enorme overforbruket i den amerikanske krigsmaskinen.
Det finnes bedre og mer sofistikerte filmer om våpenhandel, som for eksempel Charlie Wilson’s War med Tom Hanks og Lord of War med Nicolas Cage, som diskuterer denne bransjens manglende etikk og moral på et helt annet nivå.
War Dogs er likevel en forholdsvis morsom og underholdende komedie med gråsvart humor.
