Blair Witch er en oppfølger til The Blair Witch Project, den lille indiefilmen som ble en kjempesuksess i 1999.
Den satte fart i found footage-sjangeren, som senere har resultert i alt fra Cloverfield og Trolljegeren til Paranormal Activity-filmene.
Når den nye Blair Witch nå kommer på kino, er det bare å konstatere at ringen er sluttet, at det ikke er noe nytt å hente, og at sjangeren kan avvikles.
Filmen har noen skremmende øyeblikk, men historien er tynn og diffus.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ny ekspedisjon til samme skog
Den første Blair Witch Project handlet om de tre filmstudentene Heather, Josh og Mike som forsvant mens lagde en dokumentar om en heks i en skog i Maryland.
I den nye Blair Witch finner broren til Heather, James (James Allen McCune), en videosnutt som han tror viser søsteren.
Han legger ut en ekspedisjon med en gruppe venner til det samme området for å finne flere spor etter henne. Det nye laget oppdager snart at skogen fremdeles skjuler mørke og skumle krefter.
Anmeldelse: The Autopsy of Jane Doe skremmer godt på den morsomme måten
Denne filmen gir virkelig inntrykk av å være en nyinnspilling som bare har som mål å gjenta den særdeles lukrative suksessen fra 1999. De som først og fremst kommer til å se Blair Witch er kanskje barna av de som så originalen for 17 år siden.
Derfor er spenningsmomentene de samme. Figurene oppdager trefigurer i skogen som de synes er skumle. De kommer bort fra hverandre og roper ut navn gang på gang på gang. De hører mystiske lyder i skogen som ikke hører hjemme der. Og så leker mystiske krefter med dem på ulike vis.
Selvfølgelig har filmen «jump scares» med jevne mellomrom, som forutsetter at figurene hverken har syn eller hørsel som virker på avstander større enn to meter. Jeg får en sterk følelse av å ha sett dette før.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Avslutningen hever filmen
Det som Blair Witch lykkes best med, er å vise den nye teknologiens muligheter. Mens den originale gjengen kun hadde DV-kamera, har den nye gruppa både GoPro, speilrefleks, miniatyrkamera og en drone. Det er opptak fra alle disse enhetene som skal ha blitt funnet i skogen.
Men found footage-grepet blir litt tøvete her om man virkelig skal flisespikke, som at bittesmå kameraenheter festet til ørene virkelig kan ta opp filmlyd i full surround, eller at opptakene tilsynelatende er satt sammen av verdens dårligste klipper i en kjapt sammenrasket form, med mange ufullstendige bilder som er stappfulle av tekniske feil.
Det er selvsagt en tilsiktet effekt som skal gi inntrykk av at filmen består av opptak som er funnet i skogen. Men rart er det.
Anmeldelse: Dagen i morgen er en fransk film i finesten forstand
Blair Witch har en avslutning som hever filmen et hakk, etter altfor mye retningsløs surring i skogen. Her blir det både klaustrofobisk og marerittaktig skrekk.
Men historien i filmen er det vanskelig å få et tak på. Heksa er en vag konstruksjon som ikke blir forklart i særlig grad. Regissør Adam Wingard bruker for det meste enkel skremselstaktikk for å få publikum til å hoppe i kinosetet, ikke ved å fortelle en gysende god historie.
Jeg er redd for at Blair Witch vil slite med å oppnå den samme statusen og pengeinntjeningen som originalen fikk. Det fortjener den heller ikke.
