Den er ikke for de sarte sjeler Bone Tomahawk.
Dette er en estetisk forseggjort og seigt fortalt jaktwestern, med innslag av splatter, som utvider den klassiske «cowboy mot indianer»-myten til å gjelde en særdeles brutal og innavlet stamme kannibaler i den ville vesten.
Bone Tomahawk vil gi stor glede til de som er svak for leirbål, seksløpere og kreativ lemlesting, men det er en film som vil teste både tålmodigheten og filmvoldstoleransen til de som ikke setter pris på lange turer i ødemarken med barsk dialog og hevn i kikkerten.
ANMELDELSE: Deepwater Horizon – Eksplosiv katastrofefilm fra virkeligheten
Klassisk westernjakt
Den idylliske småbyen Bright Hope får besøk av en fremmed (David Arquette) som viser seg å bringe med seg et særdeles ubudent reisefølge.
En stamme ulende og nådeløse kannibaler er nemlig ute etter å fange mannen for å ha vanæret deres hellige gravsted. Men da stammen kidnapper både sheriffassistenten og byens kvinnelige legeassistent i sin hevnaksjon, saler fire av Bright Hopes modigste opp for å redde sine egne fra en grusom skjebne.
Filmens første akt har et drag av teaterets kammerspill over seg. Scenene foregår i enkle og oversiktlige kulisser hvor dialogen er litt tilgjort stiv, og skuespillerne trer til siden når de ikke har replikker.
Det er et uvant grep, men det gjør Bright Hope til en tilsynelatende trygg og lun innendørsby som står i grell kontrast til grusomhetene som herjer i den omkringliggende villmarken.
Når vi beveger oss ut i åpent terreng følger filmen klassiske westernmotiv med riding og leirprat. Og dette behersker den bra. Her er dialogen vittig og kjeklene, visdommen særdeles kynisk og den visuelle stilen naturnær og stemningsfull.
ANMELDELSE: Train to Busan – Melodramatisk zombiefilm fra Sør-Korea
Herlig og velspilt rollegalleri
Bone Tomahawks kjernegalleri er et herlig sammensatt firkløver av replikksterke menn med finsiktede smårarheter.
Kurt Russell og Patrick Wilson treffer blink som henholdsvis sheriff og cowboy med hvert sitt personlige hevnmotiv som tyter ut på ulikt vis.
Dette er roller de to skuespillerne har gjort før, og som de storspiller i. Og når de suppleres av en meget pratsom Richard Jenkins og en presis og ordknapp Matthew Fox, så føles den drøye timen på hesterygg som en litt for kort karuselltur av westernmoro.
Volden i filmen skildres brutalt og kroppslig, og er så drøy at den blir værende både i sitt ubehag og i sin iderikdom. Regissør S. Craig Zahler dynker ikke filmen i splattersjangerens groteskhet, men når det lemlestes, så gjør det inntrykk!
Selv om dette er en underholdningsrettet film som leker med metagrep og lar Hollywoods «hillbilly«-stereotypi om innavl og livstil overføres til en isolert indianerstamme, har den også en sober klangbunn.
Filmen treffer med et vondt og ektefølt bilde på hvor brutal verden kunne være for nybyggerne, og hvordan et lite samfunn kan tvinges til å sette alt på spill når deres skjøre sivilisasjon trues.
Bone Tomahawk har fått 18-årsgrense, og dette er slett ikke en film for alle. Men hvis du er disponert, så svinger det godt av disse to timene med cowboyer mot kannibaler.
Dette er regissør og manusforfatter S. Craig Zahlers første spillefilm, og han har definitivt fanget min oppmerksomhet.
