Yarden er en kunstferdig film som med sårhet, komikk og brodd serverer et vellykket stykke svensk sosialrealisme.

Regissør Måns Månsson har latt seg inspirere. Her er det scener som i sin velkomponerte tristesse minner om filmskaper Roy Anderssons univers. Og fremmedgjøringen og absurditetene som hovedpersonen opplever, sender tankene i retning Franz Kafkas klassiker “Prosessen”.

Filmen er basert på en bok av Kristian Lundberg, som skrev Yarden etter å ha jobbet en periode på havna i Malmø. Dette er en treffende skildring som sparker mot arbeidslivets ubarmhjertige gråhet, og det svenske klassesamfunnet.

ANMELDELSE: Etter stormen – Et stillfarende drama som vekker begeistring

11811 (Anders Mossling) blir raskt en outsider i sin nye jobb, hvor middelklassen ikke passer inn med arbeiderklassen. (Foto: Tour de Force)
11811 (Anders Mossling) blir raskt en outsider i sin nye jobb, hvor middelklassen ikke passer inn med arbeiderklassen. (Foto: Tour de Force)
En dikter på havna

En svensk dikter og alenefar (Anders Mossling) møter veggen som forfatter. Forlaget sier adjø og bokhandleren sier nei takk til restopplaget.

Han må ha mat på bordet og blir ansatt nummer 11811 på Yarden – en gigantisk parkeringsplass ned på havnen.

11811 passer dårlig inn på sin nye arbeidsplass. Her jobber det stort sett mannfolk med innvandrerbakgrunn, og dikteren skiller seg ut med sin middelklassebakgrunn og sitt forsiktige vesen. Det blir ikke bedre da arbeidsgiveren innfører en bonusordning for dem som angir uærlige kollegaer.

Anders Mossling treffer tonen i sin framførelse av 11811, og får fram den irriterende pregløse hovedpersonen i all sin hjelpeløshet.

Mossling er best i scenene sammen med Hilal Shoman, som spiller ansatt nummer 19213. De to starter samtidig på jobbintervju, og regissør Månsson setter opp et elegant spenn mellom de to karakterene utover i filmen.

ANMELDELSE: Fabeldyr og hvor de er å finne – Frydefullt underholdende fra J.K. Rowlings univers!

Før 11811 (Anders Mossling) blir et nummer i en arbveidsflokk, er han en dikter som møter veggen. Her i samtale med sin forlegger. (Foto: Tour de Force)
Før 11811 (Anders Mossling) blir et nummer i en arbeidsflokk, er han en dikter som møter veggen. Her i samtale med sin forlegger. (Foto: Tour de Force)
Utnytter filmmediet godt

Yarden er en film som kommuniserer i flere lag. Hovedpersonen er gjennomført stillferdig, men tunge anslag av orkestermusikk løfter fram de dramatiske følelsene han sliter med. Og i andre scener får tragikomiske og lett absurde situasjoner gi kraft til den økende håpløsheten.

Regissør Måns Månsson har et godt blikk for å bruke romfølelse til trenge inn i scenenes sårhet. Hvor kameraets distanse lar oss se det som mangler.

ANMELDELSE: Hell or High Water – Setter våre moralske syn på prøve

Det er noen scener som nok var bedre i manuskriptet. Sønnen (Axel Roos) blir i overkant usympatisk mot sin far ved noen anledninger, og en klein kassegitarscene på kontorfesten har ikke framførelsen til virkelig ta sjefene på kornet.

Men Måns Månsson har laget en veldig god film, som med visuell egenart og poengtert humor maler et mismodig bilde av livet rundt den svenske fattigdomsgrensa. Både for dem som synker ned mot den, og for dem som desperat prøver å klamre seg til den.

Om FILMEN

Yarden
  • Yarden
  • Slippdato: 18.11.2016
  • Utgiver: Tour de Force
  • Sjanger: Drama

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.