Taboo er en serie som inneholder veldig mye jeg setter veldig stor pris på.
Det er et historisk spenningsdrama som maler et mørkt, skittent og brutalt bilde av 1800-tallets London. Replikkvekslingene er lange og velskrevne, og fungerer utmerket for å drive spenningen videre. Og for oss som elsker en god konspirasjon med lange tentakler, så er kombinasjonen hjemvendt eventyrer, et korrupt East India Company og storbyens underverden en ganske så perfekt gryte.
Miljøskildringene setter en distinkt smak. Vi tilbringer mye tid i skitne bakgater hvor pissoarene er åpne og alle ser ut som de er troende til å sette kniven i deg for en shilling.
Legg til en tøff Tom Hardy, en slu Jonathan Pryce samt noen overnaturlige overtoner med afrikanske røtter så har jeg en serie som virkelig treffer smaksløkene mine.
Det er likevel et par elementer som framstår uforløst i starten av denne miniserien. Og det blinker noen varsellamper som signaliserer at dette kan bli drygt pompøst i mystikken, og Tom Hardy kan bli noe pretensiøs i stilen utover i serien.
En glimrende skurk
Den antatt avdøde eventyreren James Delaney (Tom Hardy) dukker opp i London i 1814 i det hans far skal gravlegges.
Det er en tilbakekomst som forpurrer mange planer. James Delaneys farsarv er noe både svigerbror og ikke minst det hensynsløse handelsimperiet East India Company er meget interessert i å skaffe seg.
Men James, som har førstehånds kjennskap til handelskompaniets grusomheter, og som har skaffet seg mye visdom og livserfaring på sine reiser i Afrika, vil ikke gi fra seg den verdifulle arven. Dermed settes et konspirasjonsfylt spill i gang som involverer både kongen, krigen mot USA og en rekke av Londons mer lyssky elementer.
Som skurk er det gigantiske East India Company en herlig brikke på brettet. De er mektige nok til at hemmeligheter og skiftende allianser kan sprette ut av både smug og ballsaler når en minst venter det, og kompaniets styrerom er befolket av herlig motbydelige typer som gjør kampene passe utspekulert.
Jonathan Pryce (Game of Thrones) i rollen som Sir Stuart Strange (For et navn!), kompaniets mektige leder, sitter som et skudd. Pryce har pondusen og sluheten til å innta superskurkrollen med både uttrykksfull mimikk og undertrykt stormannsgalskap.
Tom Hardy har gitt seg selv tillatelse til å være fullstendig Tom Hardy i sin hovedrolle. For noen vil det nok bli i overkant mye av den knurrende og intense stilen han legger seg på. Han får rikelig med skjermtid alene foran kamera. Men Hardy er en av få skuespillere som har tilstedeværelse og karisma nok til å gjøre godt serieselskap av sitt eget sammenbitte ansikt.
Det er ikke alle rollene som sitter like umiddelbart i dette universet. Den opplagt usympatiske svigerbror Thorne Geary (Jefferson Hall) får lite annet enn overtydelige replikker å spille på i starten.
Spent på tittelens betydning
Selv om James Delaney er mannen vi heier på innledningsvis, er dette en serie blottet for helter og gjennomført gode individer, og det vies en del tid til hvordan mennesker forholder seg til sine egne synder og selvbilder.
Britannias rolle i slavehandel spennes opp som et sår som ingen vil forholde seg ærlig til, men som blør kraftig under hvitskjorten. Her har også vår hovedrollefigur gjort forferdelige ting, og Delaney har tatt med seg både personlige demoner, og en hang til magiske ritualer fra sine reiser i Afrika.
Det blir spennende å se om slavehandelen og motivasjonen bak det britiske imperiets voldsomme vekstbehov kun blir drivstoff til dramatikk, eller om Taboo klarer å problematisere forholdet mellom storkapital, internasjonal handel, makt og slaveri på en måte som løfter og aktualiserer disse temaene.
Estetisk har jeg stor sans for den mørke og jordskitne estetikken. Det glipper i et par av kostymene, men stort sett er både kulisser og bekledning med på å gi Taboo en stemning av røff eleganse som kler den øvrige tonen.
I møte med mystikken og det overnaturlige havner vi av og til farlig nært Harry Potter-filmene i uttrykket, med sammenbitt hvesing og dirrende lydspor. Ikke at det er noe galt med filmuniverset rundt den unge trollmannen, men Taboo har lagt opp til å bli et mørkere eventyr.
Etter to episoder lurer jeg på om vi allerede har fått vite årsaken til seriens tittel, i så fall er det ikke et tabu av det mest oppsiktsvekkende slaget. Men det kan og bør være mer i vente her. Og hvis far og sønn Hardy, sammen med medskaper Steven Knight (Peaky Blinders), klarer å samle flere av handlingstrådene inn under tittelens flertydige saftighet, kan det dette bli både smart, styggvakkert og veldig spennende.
Jeg er hekta etter de to første episodene, men det er mange serier som har skuslet bort et godt utgangspunkt. Derfor kommer vi tilbake med en anmeldelse av hele sesongen når vi har sett alt.
Taboo har premiere på HBO Nordic lørdag 7. januar.
