24: Legacy har byttet ut bortimot alle skuespillerne og halvert det tradisjonelle episodeantallet, men ellers er ting akkurat som før i 24-land.
Klokka tikker, skjermen er splittet og lydene er de samme. Og i handlingen er det nok en runde under solen der en helt har det styggelig travelt med å stanse et terrorangrep på amerikansk jord.
Dette er en helt unødvendig gjenoppliving av en serie som hadde gjort sitt etter ni sesonger og en film. Og kvaliteten og spenningen er heller ikke like god som originalen var på sitt beste.
Men det er en spin-off som er tro mot moderseriens konsept og kjernekvaliteter, og da holder nivået seg på grei underholdning.
ANMELDELSE: MacGyver – Et makkverk
Ny helt etter gammel oppskrift
24: Legacy plukker sine røde tråder fra kassen merket «gjenbruk». En minnepinne med terrormål, en gjeng terrorister fra Midtøsten og et henrettet spesialteam med amerikanske supersoldater. Sleng med en valgkamp, ny sjef på etterretningstjenesten CTU og en mulig lekkasje i toppen av amerikansk politikk, så har du bakteppet for de innledende episodene.
Det er i denne lekegrinden vår nye hovedperson Eric Carter (Corey Hawkins) skal redde dagen. Han er i likhet med sin forgjenger Jack Bauer (Kiefer Sutherland) en mann med helt unike evner til å komme seg ut av de utroligste klemmer. En gatesmart actionhelt med militær bakgrunn og et skarpt sinn, som leser både mennesker og situasjoner raskere og bedre enn noen.
ANMELDELSE: Legion – Tar superheltserien til nye høyder
Corey Hawkins gjør en helt grei figur i en slik rolle. Han har umiddelbare egenskaper som gjennomført «good guy», og har ingen problem med å gjennomføre de ganske standardiserte actionsekvensene han stadig vekk må igjennom.
Miljøskildringene på etterretningssentralen CTU, blant politikerne og blant terroristene er enkle og forutsigbare. Det friskeste pustet er en spennende tur inn i noen gangsterokkuperte lavblokker. Med en syltynn eim av The Wire, er det litt spennende å henge hos Carters kriminelle bror Isaac (Ashley Thomas), som styrer et av Washingtons mer røffe nabolag.
Utdatert, men grei underholdning
Mye av 24s opprinnelige suksess kom av den friske stilen og de aktuelle problemstillingene serien tok opp. Det da intense formatet var et solid rammeverk for en spenningsserie, som fikk både publikum, kritikere og akademikere til å diskutere serien som en nyvinning. Diskusjonene kom også om seriens innhold, og spesielt bruken av tortur i kampen mot terror ble satt på dagsorden.
Alt dette var både kult og relevant på starten av 00-tallet. Men det er 16 år siden Joel Surnow og Robert Cochran skapte originalen. Og det føles ganske utdatert når serien lener seg på de samme triksene, uten å innføre noe nytt i hverken form eller debattmat.
ANMELDELSE: 24 sesong 8 – Det er nok nå, Jack Bauer
Serien har heller ikke ambisjoner om å ta tilbake posisjonen som den ledende terroristspenningsserien.
Homeland, som også klarte kunsten å vekke debatt i sine tidlige sesonger, har tatt over den tronen for det store publikum. Noe 24: Legacy gjør pinlig tydelig når de hyrer inn en gammel Homeland-agent i en av sine sentrale maktroller. Et symbolsk valg for en serie som ikke har større ambisjoner enn å bruke krigen mot terror som underholdning.
24: Legacy har også tatt til seg det mer håndterbare 12-episoders formatet som blant annet Homeland har sverget til. Og det er bra, for 24 episoder med de obligatoriske bedragene og cliffhangerne ville blitt altfor mye av det gode.
Det er ingenting i 24: Legacy som stikker seg ut som spesielt interessant eller imponerende. Hverken av tema, stemninger eller skuespillerprestasjoner. Dette er hurtigmatvarianten av strømlinjeformet amerikansk actionunderholdning for TV. Ingenting du trenger være redd for å gå glipp av, men helt grei avkobling for dem som digger kamptung og enkel konspirasjonsmoro.
24: Legacy har premiere på TV3 søndag 12. februar og er ute på strømmetjenesten Viaplay fra 7. februar.
