Komiker Pete Holmes, i samspill med blant andre Judd Appatow, står bak den nye HBO-serien Crashing. I hovedrollen finner vi Homes selv, som en overdreven utgave av seg selv med samme navn. Handlingen er løst basert på hans opplevelser som fersk standupkomiker i New York.
Her får vi innblikk i det uglamorøse livet til en komiker før suksessen, i det den gladkristne og naive Holmes tråkler seg gjennom en verden full av selvhat, nederlag og lett henslengt stoffmisbruk.
Crashing tilbyr en jevn strøm av humor, pinlige situasjoner og sårbarhet, uten å nå de aller største høydene på noen av områdene. Likevel er det en avslappende og behagelig serie, som har potensiale til å bli riktig god om den virkelig finner sin identitet.
ANMELDELSE: Master of None – Mesterlig av Anziz Ansari
Todelt handling
Da vi møter Pete er han aller nederst på den komiske rangstigen. Hele sitt voksne liv har han blitt forsørget økonomisk av kona, mens han uten hell har jaktet på standupsuksess. Når kona Jess (spilt av Lauren Laupkus) forlater ham, står han for første gang i sitt liv uten sikkerhetsnett.
Serien følger Pete sin kamp for tilværelsen. Han må leve fra hånd til munn, og er konstant leting etter en skitten sofa å sove på. Mange av de midlertidige husvertene han møter er profilerte standupkomikere som Artie Lange, T. J. Miller og Sarah Silverman, som alle spiller seg selv.
Handlingen er på mange måter todelt. På den ene siden finner vi Pete sin jakt på en egen stemme i en verden av høyrøstede komikere. På den andre har vi historien om et smertefullt samlivsbrudd, og Pete sin ferd mot uavhengighet.
ANMELDELSE: Legion – Tar superheltserien til nye høyder
Savner mer følelser
Serien utspiller seg i et univers som er nært beslektet med virkeligheten, men rollefigurene befinner seg akkurat i skjæringspunktet mellom hva som er troverdig eller ikke. De fleste framstår som karikaturer av seg selv, noe som ofte er veldig humorvennlig. Hovedrollen Pete må bære mye av serien på sine skuldre, derfor er det mer problematisk når han framstår på denne måten.
Skuespilleren Pete Holmes har verktøyene som kreves for å gjøre rollefiguren Pete Holmes mer nyansert. Dessverre fremstår han litt for ofte kun som en parodisk naiv og i overkant enkel sjel. De gangene man ser et sårbart glimt i Petes øye er han lett å heie på, og serien er på sitt beste.
Seinfeld i revers
Her har man prøvd å snu et etablert konsept på hodet. De fleste serier om standup tar for seg en vellykket og morsom komiker som hater sitt eget liv. Crashing er historien om en dårlig komiker som til tross for mangelen på suksess elsker livet sitt.
Selve humoren kommer også fra uventet hold. Standupsekvensene er ofte direkte smertefulle, og gjør et poeng ut av hvor stor mangelen på komikk er. De morsomste sekvensene omhandler Petes samlivsbrudd og de hverdagslige utfordringene han støter på.
På papiret ser dette ut som et originalt, friskt pust. Etter seks episoder sitter jeg med en snikende følelse av å ha sett lignende før.
ANMELDELSE: Better Things – Treffer meg rett i trivselssentraleni
I Crashing finner vi innslag av standup, klassisk sitcomhumor, pute-tv og underfundig sosial, observasjonshumor. I tillegg prøver serien å opprettholde en sårbar, underliggende nerve. Alt dette kan fint sameksistere, men det er også en balansekunst. Det er som et sjongleringsnummer på slakk line. Om man får det til er det veldig imponerende, til gjengjeld er det voldsomt vanskelig å gjennomføre.
Crashing faller aldri helt av lina, men det ser heller ikke alltid like grasiøst ut.
En kjærlighetserklæring
Crashing er på én side nostalgisk snadder for profesjonelle humorister. En komiserie om komikk, lagd av en komiker, vil alltid stå i fare for å bli en serie for andre komikere. Likevel klarer den å være inkluderende overfor oss andre. Standuplivet gjøres narr av samtidig som det romantiseres.
Det går lenge mellom hver gapskrattbare situasjon eller punchline. Men selv om det ikke nødvendigvis lurer et magevrengende latterbrøl rundt hver sving, så finner man i stedet ofte et godt, gammeldags smil. Det er ikke noe galt med et smil. Det er humrevennlig underholdning i et rolig tempo. Det er behagelig, samtidig som det kan bli kjedelig i lengden.
Crashing er for øyeblikket enkel underholdning med potensiale til å bli noe mer. Om serien finner veien ut av den milde identitetskrisen den gjennom de seks første episodene lider av kan vi sitte igjen med en liten tv-perle. Eller en helt ordinær sitcom.
Crashing har premiere mandag 20. februar på HBO Nordic, og blir sluppet episodevis.
