Har det noe å si at man egentlig ikke heier på helten?

Dette spørsmålet måtte jeg stille meg selv etter noen timer inne i Tales of Berseria.

I starten blir hovedpersonen Velvet presentert som ei stereotypisk snill og uskyldig jente, men etter en hendelse – som er bedre opplevd enn avslørt, mye takket være overraskende ærlig stemmeskuespill – blir denne jenta en maskin med ett mål for øye: Å drepe han som ødela livet hennes.

Problemet er bare at mannen det jaktes på har så å si reddet verden. Din jobb er å ødelegge en allerede skjør balanse i et kaotisk samfunn.

Spillanmeldelse: «Gravity Rush 2» – Underholdende gravitasjonslek i høyt tempo.

Mørk historie

Landet Midgand er nemlig under angrep av såkalte daemoner, og styresmaktene gjør alt i sin makt for å hanskes med monstrene og sykdommen de bringer med seg. Samtidig er styresmaktene i overkant kontrollerende, noe som gir opphav til undergrunnsbevegelser og politisk splittelse blant befolkningen.

Japanske rollespill er sjelden lavmælte i sitt budskap. Tales of Berseria er intet unntak.

Et interessant eksempel på hvordan spillet viser fram disse store temaene, er gjennom magiske vesen kalt Malakhimer. I Midgand har man gjort Malakhimer om til slaver, og spørsmål om identitet og autonomi à la Final Fantasy IX utspiller seg i de mange samtalene mellom Velvet og hennes gruppe misfits.

TalesofBerseria3
Det er ikke så greit å være Malakhim om dagen! (Foto: Bandai Namco Entertainment).
Anime med kampscener?

Disse samtalene bruker virkelig hele følelsesspekteret. Plutselig lo jeg høyt for meg selv eller kjente at jeg ble litt rørt, og plutselig måtte jeg holde hånda foran øynene fordi tekstforfattinga var et oppkomme av oppbrukte klisjeer.

Utfordringen med alle samtalene er at jeg til tider føler jeg ser på en anime. Dette, sammen med et strengt lineært design på verdenen, gjør at spillet antageligvis ikke appellerer til alle. Spesielt dungeons får gjennomgå, da det til tider føles som om utviklerne har brukt copy+paste på disse.

Tales of Berseria bøter på denne strenge kontrollen gjennom mini-games. Man kan for eksempel sende ut sjørøverskipet sitt på tokt, eller kanskje du heller vil hjelpe små kattevesener ut av låste kister? Mot betaling, selvsagt, vi er jo ikke snille mennesker. Kampsystemet er også gjort om til mini-games, og «gjør mest mulig skade på kort tid»-spillet fungerer alltid.

Real-time-systemet er tilbake med denne oppfølgeren i serien. (Foto: Bandai Namco Entertainment).
Real-time-systemet er tilbake med denne oppfølgeren i serien. (Foto: Bandai Namco Entertainment).
Sammensatt sparking av slemminger

Tales-serien benytter seg av et real-time-kampsystem, noe som gjør at kampene blir litt mer intense enn de ofte er i japanske rollespill. Spillet forsøker å være pedagogisk i innføringen av det etter hvert så avanserte systemet, og selv etter mangfoldige spilletimer kommer det nye kampinstruksjoner med jevne mellomrom.

Kort fortalt har man et gitt antall SG (Soul Gauge) til bruk for angrep (Artes). Man setter selv opp forskjellige kombinasjoner av Artes på de forskjellige tastene, og etter hvert som man bruker SG, kan man «stjele» dette av fiender ved riktig bruk av Artes. Kampene er ikke spesielt vanskelige, men åpner for planlegging av når man skal bruke hva, for å få lengre comboer og bedre uttelling. Uten nok SG blir comboene lettere avbrutt, det er lettere å blokkere angrepene dine og healing får mindre effekt, for å nevne noen følger.

Alt dette fører til at det som ser ut som kaotiske slag på tilfeldige taster for å sparke en slemming, ender opp med å være et ganske detaljert system. Kampene er artige. Etter x antall timer forsvinner nok litt av spenninga, men systemet holder likevel mål. Det er heller ikke en ulempe at det ser utrolig stilig ut når Velvets brennende daemoniserte hånd svinger over hele kampfeltet…

Apillanmeldelse: «Dark Souls III» – Et spill man elsker å hate.

TalesofBerseria1
Velvets venstrehånd er kanskje upraktisk dersom det klør i høyrehånda, men når man har tidenes vendetta er den kjekk å ha. (Foto: Bandai Namco Entertainment).
Kompleks antihelt

Målet helliger midlet når det kommer til vår protagonist. Å bruke tortur for å få informasjon er helt innafor. Hva med å bruke fanger som menneskelige skjold? Null problem. Skal vi tenne på et varehus når vi ikke aner hva som er inni? Selvfølgelig, så lenge vi får informasjonen vi trenger.

Det føles ofte som om spillet er lagd «feil vei»: At vi egentlig skulle ha spilt en snill person på den andre siden av konflikten, og Velvets gruppe er bossene som må bekjempes før det blir fred i verden. Samtidig er heller ikke de 100 % onde. Kontrasten er forfriskende, og gjør at spillet får levbarhet utenfor sine rammer.

Med dette i mente må man altså tydeligvis ikke heie på helten. Pluss på et flott lydspor av Tales-komponisten Motoi Sakuraba, og Tales of Berseria ender opp med å være et spill som får meg til å ville spille «bare litt til».

Det er noen åpenbare mangler, for eksempel med frihetsfølelsen i spillverdenen og med hovedpersonens «krigs-antrekk», men de godtas under tvil.

For det er ellers et utrolig stilig spill.

 (Spillet er testet på PC).

Om SPILLET

Tales of Berseria

  • 050986

    Hvorfor har alle heltinner i tegneserier så flotte pupper, mens bare tre kvinner i Norge har det i virkeligheten?

    • NT Chris

      Er det virkelig det eneste du bryr deg om??

      Og nei, ikke alle fiksjonelle heltinner er sånn. Samtidig kunne man spurt om hvorfor «alle» fiksjonelle mannlige karakterer skal være så muskelline. Men igjen; burde ikke være det eneste man bryr seg om.

      Spillet i seg selv er fantastisk.

      • Ragnhild S

        Det er jo kjekt å få tilbakemelding på hva spillanmeldelsen kunne/burde ha fokusert på, men jeg overlater filosoferinga på den fronten til noen andre.
        Holder meg til det NT Chris sier – spillet er awesome 🙂

      • 050986

        Det beste er når både spillet og puppene er fantastiske.

    • Dan Jalvo

      Bare tre?

      • 050986

        Vel, dersom jeg tar med Astrid S. og Ingrid Gjessing Linhave, blir det fem!

  • andreas

    det er et av de mørkeste tales spillene på lenge men selger ikke bra. kingdom hearts 2,8 for eksempel solgte ut samme dag som det ble utgitt mens tales of berseria fortsatt ikke er utsolgt.

    • Ragnhild S

      Har ikke sett tall, men tipper Tales ikke er like kjent utenfor Japan som Kingdom Hearts, dessverre. Samtidig er kanskje mye av målgruppen for Tales mer glad i å handle på Steam/Xb Store enn i butikk?

  • Erland Nettum

    Jeg liker ikke anime-utseende karakterer så derfor er det veldig få japanske spill jeg faktisk liker. Om dette i tillegg er lineært er det nok ikke min greie.

    • Dan Jalvo

      Derfor er det deg det er synd på. 🙂

      • Erland Nettum

        Næsj. Det kommer ut så mange bra spill atte. Jeg rekker ikke spille alle jeg har Lyst til å spille.

    • Ragnhild S

      Man skal se på skjermen i 40+ timer, så det er nok kjekt å være fortrolig med det visuelle, ja 🙂

    • André Pedersen

      eneste anime-spillan som e nokka dugbart e hentai

  • A Person

    Vel, da vet jeg hva jeg kommer til å bruke pengene mine på den kommende tiden.

  • Salvelinus_alpinus

    For å nevne det i forbifarten er noen av episodene i animen «Tales of Zestiria – the X» viet Velvet og hennes kumpaner. Tales of… er jo flere spill, så animen er ditto basert på spillene. God animasjon, men dybden i karakterene i Zestiria er like grunne som sølepytter. Ellers ligner animen (i alle fall, vet ikke med spillene) fryktelig på LoZ, spesielt Ocarina of Time.

    Tenker jeg får gi spillet en sjanse når det får en 5’er – og er veldig glad for anmeldelser som gir terningkast basert på sjanger og spillopplevelse innen denne! Litt for mange som dessverre gir karakter basert på egen oppfatning av hva de selv liker, uten å ta høyde for at det faktisk kan være en spesifikk målgruppe (som anmelder da ikke selv tilhører). Kudos for det! 🙂

    MVH
    Erlend Søby

    • Ragnhild S

      Anmelder takker for støtten, men har nok vært like subjektiv her som i andre anmeldelser 🙂 Har ikke prøvd animen, da, verdt å prøve?

      • Bobthegreat

        Hvis du ikke har spilt Tales of Zestiria på PC/PS4 er det nok greiere å ta en titt på animen.

      • Salvelinus_alpinus

        Synes du virker veldig objektiv jeg! Alltid velskrevet og velbegrunnet 🙂
        Hvis man liker spillene godt, så er kanskje animen en slags bonus? Animen er godt laget, men karakterene er fryktelig endimensjonale :p

  • Tanisha Angelia Strømsvik

    Velvet er kanskje litt hard i begynnelsen, men hun mykner litt opp igjen etter hvert. Og vis man ikke tok hinted med hvor kontrollerende klosteret (styresmaktene/abbey) er allerede i begynnelsen og reagerte på at malakhim blir frarøvet sin vilje, så vil man innse før eller senere at Velvet er nok heltinnen allikevel når disse signalene er akkurat det: bare begynnelsen.

    • Ragnhild S

      Hun tiner nok litt, ja, men førsteinntrykket (i det tilfellet: første-20-timers-inntrykket) henger ved for min del, og Velvet får meg ikke på sitt lag, noe som jeg absolutt digger! Jepp, herlige motsetninger her, altså! 🙂