Trio – Jakten på Olavsskrinet

Trio – Jakten på Olavsskrinet er en tettpakket underholdningsfilm som bruker norsk historie og natur til å lage en lettbent spenningsfilm for de litt eldre barna.

Regissør Eva Dahr lener seg hardt på både fortellergrep og situasjoner fra Hollywoods eventyrfilmer. Her er det lett å kjenne igjen både motiv og scener fra filmer som Da Vinci-koden og Indiana Jones.

Noen av referansene er morsomme og gjort med glimt i øyet (superskurk med katt i fanget er blant disse). Men det blir aldri særlig originalt når gjenbruken av sjangerklisjeer og kjente motiver er såpass omfattende. Dette er ikke en film som klarer å skape sin egen plass i eventyrsjangeren, dette er en film som etterligner de andre.

Men med et godt sammensatt detektivteam i front, og med fengende bruk av både kulisser og norsk geografi, så er det lett å la seg rive med i denne enkle kodejakten.

Koder, sagn og hemmelige brorskap

Morten Hovland og Trond Morten Venaasen har skrevet et manuskript etter velkjent mal når de sender de fire ungdommene Nora (Naomi Hasselberg Thorsrud), Lars (Bjørnar Lysfoss Hagesveen), Emma (Franziska Tørnquist) og Simen (Henrik Hines Grape) på jakt etter et legendarisk skrin og en internasjonal superskurk.

Med utgangspunkt i legenden om Olav den hellige spinnes en historie som bringer den tyske kunsttyven Lady Zhen (Minh-Khai Phan-Thi) til Norge for å finne Olavsskrinet og et smykke som skal ha helbredende kraft.

De unge skuespillerne gjør gode roller som uredde og smarte eventyrere. Naomi Hasselberg Thorsrud sørger for at Nora er en kul og relaterbar heltinne, og hun håndterer filmens actionsekvenser bra. Og Bjørnar Lysfoss Hagesveen imponerer som Lars. Fra rullestolen er den særdeles kunnskapsrike gladgutten et bekjentskap som både sjarmerer og gir godt driv til handlingen.

Sliter med krangling og kjærlighet

Som spenningsfilm er Trio – Jakten på Olavsskrinet jevnt over god. Den er klippet på en måte som effektivt driver spenningen videre.

Men scenene med kjærlighet og krangling holder ikke samme nivå. Her er hverken manus eller utførelse spesielt troverdig, og filmen faller litt sammen i disse øyeblikkene av småklein dialog og lettvint konstruerte konflikter.

Jeg skulle også gjerne sett at filmskaperne hadde gått for litt mer troverdige løsninger i en del av kodeknekkingen. Her kastes det inn matematiske tallrekker, symboler og frekvenser uten at vitenskapen og det historiske får plass til å bli en naturlig del av mysteriet. Filmen blir vel glatt og friksjonsfri når våre helter alltid har full kontroll på alt fra trojanske hester til antikke kirkeorgel. Litt motstand og nerve hadde nok gjort oss bedre kjent med både historien og med rollefigurene.

Likevel er dette en frisk og grei spenningsfilm for et ungt publikum, med nok lekenhet, referanser og tempo til at både ung og gammel kan hygge seg i kinosalen.

Trio har gått som serie på NRK Super, men NRK er ikke med som produsent på filmen Trio – Jakten på Olavsskrinet.