LONDON (NRK): Både hovedrolleinnehaver Hugh Jackman og regissør James Mangold er enige om én ting når det gjelder den siste X-Men-filmen: Den ble best fordi den handlet minst om superhelter.
– Jeg følte meg rolig, jeg følte meg helt pussig rolig…
Slik beskriver Hugh Jackman den siste scenen han spilte inn som tittelfiguren i Logan: The Wolverine. Etter 17 år og ni filmer legger han nå klørne på hylla – for godt. Han forteller til NRK at han ga filmselskapet et ultimatum.
– Jeg var ikke hundre prosent sikker hva jeg skulle gjøre, men så fort jeg fikk ideen til filmen, som er helt annerledes enn alle de andre, var jeg ikke interessert i å gjøre noe annet. Jeg sa til studioet at jeg hadde forståelse for at de kanskje ikke ville lage denne filmen, og at jeg godt kunne takke for meg – for det var enten den filmen ellers måtte de fortsette uten meg. Og de sa «ja» umiddelbart, forteller Jackman.
(Se hele intervjuet med Hugh Jackman øverst på denne siden)
Anmeldelse: Logan – The Wolverine er en av tiårets sterkeste superheltfilmer
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Konsulterte komikervenn
Bakgrunnen for at han bestemte seg for å gi seg i rollen som den klorende sinnataggen, skriver seg fra en middag med en komikervenn som lenge hadde hatt et suksessfylt tv-show, men som ga seg på topp. Jackman hadde spurt om hvorfor, og fikk til svar at det hadde vært viktig for kreativiteten hans å gi seg før han var utslitt. Hvis ikke ville det bli for hardt å gjøre noe nytt.
– Det er som når du er på fest. Hvis du drar hjem klokken ett på natten, har du det langt bedre neste dag enn om du drar klokken fem. Med en gang han sa det, tenkte jeg «slik blir det», sier Jackman.
Anmeldelse: X-Men Origins: Wolverine er en helt ok superhelt-film
X-Men, den første filmen der han spilte den kyniske Logan, kom ut i 2000, og siden har det fortsatt med jevne mellomrom, med flere regissører. The Wolverine fra 2013 og premiereklare Logan: The Wolverine er begge regissert av James Mangold, kjent for helt andre typer filmer som Cop Land, Walk The Line og Girl, Interrupted. Han forteller til NRK at var lite interessert i superhelt-delen av historien.
– Jeg vil ikke kritisere andre filmer (i X-men-serien), men jeg vil si at det som jeg er stolt over med denne filmen er at den er bygget fra bunnen av, rundt rollefigurene. Fremdriften, maskineriet og momentumet kommer ikke fra presset fra verdens verste skurker. Det kommer fra hvordan rollefigurene agerer med hverandre. Det er vanskeligere å få til, men det er noe jeg er langt mer komfortabel med, sier Mangold.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Fikk spilt Wolverine slik han skulle være
Med sine ti Wolverine-filmer på samvittigheten, følte også Hugh Jackman at han endelig fikk vist frem rollefiguren sin på riktig måte.
– Første gangen jeg leste om ham, så jeg ikke på ham som en superhelt. Riktignok hadde han disse klørne og en kropp som reparerte seg selv, men det var menneskeligheten som definerte ham – og det var det som var interessant for meg som skuespiller. Jeg følte vi aldri helt fikk vist frem den delen dog. Jeg er veldig stolt av alle filmene, og skal ikke degradere dem på noen måte – men det var dette jeg omsider følte ble mulig. Dette var en ekte historie, et ekte menneske.
Logan er siste stopp for både Hugh Jackman og skuespillerkollega Patrick Stewart som har spilt professor Xavier i like mange år. For regissør James Mangold var det viktig å avslutte deres deltakelse på riktig måte.
– Jeg tror at tanken på å avslutte historien for disse rollefigurene handlet mindre om å sette en sluttstrek, enn å lage noe som var bra. Vi skulle hedre rollefigurene og de fantastiske fremførelsene disse mennene har hatt av dem. Vi måtte gjøre noe som var interessant. For meg handlet det ikke bare om håndverk, det handlet om å gjøre noe annerledes, si noe som annerledes – ikke si det samme som i alle de andre filmene, sier Mangold.
Anmeldelse: The Wolverine (2013) – historien burde vært sterkere
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Emosjonelt forhold til rollefiguren
Selv om det var Hugh Jackmans egen avgjørelse å avslutte etter 17 år, har han utviklet et nært forhold til rollefiguren Logan.
– Det er emosjonelt, fordi det har vært en 17 år lang reise. Jeg verdsetter rollefiguren min mer enn noen gang før. Når folk oppfører seg dårlig eller er iskalde. tenker jeg alltid «hvilke kamper har den personen kjempet, hva gjør dem slik?». Og Logan appellerte til meg på den måten. Han hadde verdens sterkeste skjold, og omsider får vi se hva som befant seg bak det!
I likhet med hovedrolleinnehaverne, takker også James Mangold for seg etter Logan: The Wolverine – men når NRK spør om han kunne tenke seg å lage flere filmer, er han rask:
– Jeg vil aldri si «nei» til noen ting. Men jeg vil lage film som har en begynnelse, en midte og en avslutning. En som folk kan se uten å ha sett andre filmer først. Filmen må kunne stå på egne ben, ha sin egen kraft. Under de forutsetningene kunne jeg helt klart laget en ny X-Men-film. Det viktigste for meg ville være å spørre «lager vi noe om er originalt, eller lager vi bare enda en film om å redde verden fra en utkledd galning?» For det siste er ikke noe som frister, sier Mangold kontant.
Anmeldelse: Logan – The Wolverine er en av tiårets sterkeste superheltfilmer