Tungeskjærerne er en hyggelig dokumentar som har fokus på et spennende stykke av norsk fiskekultur.
Å skjære torsketunger på fiskemottaket er en yndet inntektskilde for mange barn langs kysten i Nord-Norge. Det gir en tidlig innføring i fiske som næring, og det gir de arbeidslystne barna sjansen til å tjene titusenvis av kroner.
Dokumentaren er rik på sjarmerende vennskap, søte scener og noen herlige livsbetraktninger fra barnemunn. Men filmen oppleves konstruert gjennom et tydelig regissert rammeverk og en ganske fasadefokusert stil. Her er det ingen friksjon, ingen ting som problematiseres og Tungeskjærerne blir en dokumentar som ikke kommer ordentlig under huden på miljøet den skildrer.
ANMELDELSE: Barndom – En nydelig dokumentar om barnas lek
Tungeskjæring sett fra Oslo
Regissør Solveig Melkeraaen velger å fortelle om tungeskjæringen sett litt utenfra. Vår hovedperson er hennes niese Ylva på 9 år som har mor og besteforeldre fra Vesterålen, men som er fra Oslo.
Filmen følger hennes reise til fiskeværet Myre der hun besøker sin venn Tobias (10), og blir med han på jobb og prøver seg som tungeskjærer for første gang. Her får hun lært seg å bruke kniv på torsketunge, hun får være med på VM i tungeskjæring og hun får henge mye med Tobias og hans venner.
ANMELDELSE: Flink pike – overraskende morsomt og lekent om depresjon
Gjennom å fremheve hvor rart Ylva synes det er at barn jobber i fiskeindustrien, og ved å tydelig markere hvor veldig urban og fra hovedstaden hun er, så settes tungeskjæringen opp som noe eksotisk og annerledes i filmens anslag. Og selv om det gir et tydelig utgangspunkt for fortellingen, så blir det en oppstilt ramme som kjennes litt kunstig. Og det er noen flere regivalg som forsterker opplevelsen av at denne filmen er drygt konstruert til tider.
Ylva har et nært forhold til artisten Tshawe Baqwa fra Madcon, og de to prater sammen i både starten og slutten av filmen. De samtalene passer greit inn i filmens fortelling. Men når en festscene fra Myre går fra Madcon på stereoanlegget til Madcon på filmens soundtrack. Og en musikkvideo med gruppen kryssklippes med dansingen fra leiligheten på Myre, da smaker det såpe av hele opplegget. Såpe av den typen som tærer på troverdigheten til dokumentarfilmskaperen.
Gode hovedpersoner
Tungeskjærerne er en film som handler vel så mye om vennskapet mellom Ylva og Tobias, som om torskehoder, og det er i samtalene mellom de to at filmen er på sitt beste.
Begge to er kvikke og taleføre barn som det er lett å like. Og spesielt deres samtaler om hvordan det er når foreldre skiller lag, er scener som gjør inntrykk med både sårhet og poengtert humor fra barna. Her er det mange gode gullkorn fra barnemunn.
Selv om det er et barnevennlig og litt pyntet bilde som males av Myre og arbeidslivet på fiskemottaket, så har regissør Melkeraaen og fotograf Håvard Fossum laget en fargerik og levende film som aldri blir kjedelig å se på. De serverer også noen visuelle godbiter underveis, blant annet en velkoreografert dansesekvens med fisk, baljer og skarpe redskaper.
Denne varmen og lekenheten gjør Tungeskjærerne til trivelig kinoselskap for spesielt de litt store barna. Men filmen er ikke nysgjerrig nok på fiskearbeidet eller god nok på miljøskildringene til å virkelig sette kroken i meg.
