Guardians of the Galaxy Vol. 2 viser at universet av helter og skurker som ble etablert i den første filmen er levedyktig.
Også denne gangen er det den kjærlige kjeklingen og kranglingen mellom figurene som tilfører filmen den beste underholdningsverdien, ikke først og fremst de fargerike og fantasifulle spesialeffektene, selv om også de er spektakulære og nær psykedeliske i all sin digitale prakt.
Filmen mangler et klart fokus og et konkret mål, men har til gjengjeld noen historietråder om familiebånd som når overraskende dypt til en superheltfilm å være. Derfor er Guardians of the Galaxy Vol. 2 en fornøyelig oppfølger i en publikumsvennlig innpakning.
Peter Quills opprinnelse
Gjengen med tilnavnet Guardians of the Galaxy er moroklumpen Peter Quill (Chris Pratt), tøffe Gamora (Zoe Saldana), muskelberget Drax (Dave Bautista), vaskebjørnen Rocket (Bradley Cooper) og trefiguren Baby Groot (Vin Diesel).
De jages gjennom universet av en hevngjerrig yppersteprestinne de har forulempet, og får uventet hjelp av en figur som kaller seg Ego (Kurt Russell). De videre viderverdighetene avslører ukjente detaljer om Petter Quills opprinnelse, samt introduksjon av flere fargerike personligheter i skjæringspunktet mellom venn og fiende.
Anmeldelse: Den første Guardians of the Galaxy har en imponerende underholdningsevne
Akkurat som i flere nyere blockbuster-filmer, deriblant Fast & Furious-serien, har også Guardians of the Galaxy Vol. 2 et tydelig fokus på familiebånd. Flere av figurene får anledning til å fundere over sin tilhørighet og ta oppgjør med seg selv eller sine nærmeste.
Selvsagt behandles denne tematikken sparsommelig. Dette er tross alt et sci-fi-eventyr der man ikke har tid til å gå for dypt inn i materien, men dette gjør likevel at filmen tilføres større tyngde og blir dermed mer enn tomt og pent Hollywood-fyll.
Mange elementer i miksen
Regissør James Gunn viser tydelig at hans intensjon først og fremst er å underholde, noe han greier godt. Filmen mangler likevel en historie som matcher de sterke personlighetene i den.
Når handlingen forflytter seg til Egos planet, mister den mye av fremdriften, samt en tydelig fornemmelse av hva denne filmen egentlig skal handle om. Det kastes veldig mange elementer inn i miksen, som med fordel kunne ha vært begrenset til noen få.
Guardians of the Galaxy Vol. 2 har heldigvis en gjennomført leken tone som elegant etableres i det øyeblikket man innser at den imponerende tittelsekvensen tonesettes av Electric Light Orchestras humørperle «Mr. Blue Sky», en av flere fulltreffere på det varierte og interessante innholdet på kassetten «Awesome Mixtape Vol. 2».
Anmeldelse: Lyst smeller til med noen gyselig gode grøss
Guardians of the Galaxy Vol. 2 er myntet på et publikum som er godt vante til svindyre effektorgier. De vil ikke bli skuffet, for denne filmen har, i tillegg til oppfinnsom og energisk action, et smittsomt humør og et klart definert og sympatisk persongalleri som det er mulig å opparbeide seg et visst forhold til.
Guardians of the Galaxy Vol. 2 har ikke helt den sammen friskheten over seg som gjorde den første filmen så minneverdig, men er en godkjent toer som aldri kan beskyldes for å kjede sitt publikum.
PS: Sitt gjerne gjennom absolutt hele rulleteksten for flere små overraskelser!
