Eks-skurken Gru og hans minions viser seg å være slitesterke figurer i sin tredje film. Grusomme meg 3 beveger seg i samme farvann som de to første, men det gjør ikke så mye, så lenge historien bygger på gode og beviselig velfungerende elementer.
Dette er et morsomt og fartsfylt eventyr, som ikke stikker veldig dypt, men treffer godt med småslem humor i en familievennlig innpakning.
Den når ikke de samme emosjonelle høydene som de beste animasjonsfilmene, men er absolutt brukbar som sommerlig og fornøyelig kinounderholdning. Det er all grunn til å tro at Grusomme meg 3 blir en velfortjent suksess blant småbarnsfamiliene.
Gjenforenes med ukjent tvillingbror
Gru blir oppsagt fra Anti-skurke-ligaen når han mislykkes i å hindre skurken Balthazar Bratt i å stjele en stor diamant. Kjæresten Lucy følger med i dragsuget.
Så finner Gru ut at han har en ukjent tvillingbror, og gjenforenes med Dru, som han kommer veldig godt overens med.
Det viser seg imidlertid at Dru også har skurkegenet i seg, og vil ha broren med på tokt. Den nå lovlydige Gru har det perfekte kompromiss. De skal stjele diamanten tilbake fra Balthazar Bratt.
Anmeldelse: Transformers: The Last Knight innfrir forventningene, så lenge de ikke er særlig høye
Det foregår ting under overflata på historien, som Lucys ønske om å være en ordentlig mor for de tre adoptivbarna, lille Agnes sitt brennende ønske om å finne en enhjørning, Margots forhold til gutter og Grus bånd til sin nyoppdagede bror.
Likevel er filmens største ambisjon å finne et underholdningsnivå som er tilpasset både de små barna og foreldrene deres. Det greier regissørene Kyle Balda og Pierre Coffin ganske godt, med en historie som stadig beveger seg fremover, der det ikke går lenge mellom hvert slapstick-øyeblikk.
Komisk 1980-talls-nostalgi
Minions, altså de små, gule hjelperne, er selvfølgelig en viktig del av Grusomme meg 3, og også denne gangen er de på en egen ferd, litt på siden av hovedhistorien. Blant høydepunktene er når de forviller seg inn på en talentkonkurranse, og overbeviser med opera på sitt særegne minion-språk, og når de senere havner i fengsel og legger en avansert plan for å flykte.
Filmens skurk er en tidligere barnestjerne fra 1980-tallet, noe som gir filmen flere muligheter til komisk nostalgi, som hockeysveis, tyggis, gitarkeyboards og 80-talls-hits fra blant andre Madonna, Michael Jackson, Phil Collins og a-Ha.
Dette er referanser som trolig vil gå over hodene til de minste kinogjengerne, men dette er selvfølgelig myntet på foreldrene deres, som tross alt er de som bruker tid og penger på å fylle kinosalene. De må få NOE tilbake.
Anmeldelse: Cézanne og Zola er verken gripende eller medrivende
Grusomme meg 3 har nok ikke nyskapning som sin største ambisjon, men bygger videre på det allerede etablerte universet med en videreforedling av figurenes interaksjon med hverandre.
Om ikke latterdøra slås på vidt gap, er filmen iallfall fornøyelig så det holder. Den strekker heller ikke på oppmerksomhetskravene, og klokker inn på behagelige 90 minutter.
I tillegg leverer blant andre Alex Rosén, Line Verndal, Anders Bye og Jon Niklas Rønning norske stemmer som gjør savnet av originalstemmene forsvinnende lavt. Stort mer trenger ikke Grusomme meg 3 å gjøre for å underholde familiene på kino gjennom sommeren.
