Haifilm-sjangeren har fått nok et tilskudd, bare ett år etter at The Shallows skremte oss sånn passe. 47 Meters Down byr også på noen effektive grøss i dypet.
Det middelmådige skuespillet og de blasse figurene signaliserer B-film-statusen på et tidlig tidspunkt, men når sultne haier kommer susende ut av mørket der nede på havbunnen, bryr man seg mindre om det.
47 Meters Down gjør ingenting som ikke er gjort før, men er en enkel, liten thriller som gjør jobben middels godt.
Synker til bunns
De amerikanske søstrene Lisa (Mandy Moore) og Kate (Claire Holt) ferierer i Mexico, og lar seg overtale av noen lokale gutter til å bli med på haisafari under ledelse av Captain Taylor (Matthew Modine).
De klatrer inn i et bur og senkes 5 meter ned, mens store haier lokkes med blodig agn.
Dessverre ryker vaieren, og søstrenes bur synker ned på havbunnen (gjett hvor dypt). Med stadig mindre luft i flaskene blir det en kamp mot både tiden og aggressive haier.
Anmeldelse: Detroit er en kruttønne som smeller litt ujevnt
Opplegget er så fryktelig enkelt, men samtidig så effektivt. Dette innbyr jo til flere nervepirrende situasjoner, der hovedpersonenes liv til enhver tid står i fare.
Når buret først har sunket til bunns, er det ingen rom for avslapning eller pustepauser, noe regissør Johannes Roberts utnytter greit, men ikke fantastisk. Her burde det være rom for enda mer spenning og neglebitende situasjoner.
Når søstrene fra tid til annen må ut av buret av ulike årsaker som ikke skal avsløres her, burde spenningen vært skrudd til flere hakk enn det Roberts er i stand til.
Uinteressante skuespillere
Filmens skuespillere er dessverre fullstendig uinteressante. Matthew Modine er kanskje den mest kjente, men det er lenge siden han spilte i kvalitetsfilmer som Birdy, Full Metal Jacket og Memphis Belle, og han får ikke mye å gjøre i denne filmen.
Søstrene spilles altså av Mandy Moore og Claire Holt, og de er rimelig flinke til å spille skremte, men lykkes ikke i å formidle søstrenes søskenforhold, eller deres utfordringer i forkant av haidramatikken. Til det er manuset alt for enkelt og banalt.
Anmeldelse: The Hitman’s Bodyguard er veldig middels over hele linja
Det skjer noe rart i forteksten. Alexandre Aja står oppført som executive producer ETTER regissøren. Sikkert fordi han har et navn blant skrekkfilmfans etter filmer som High Tension og nyinnspillingene av The Hills Have Eyes og Piranha, mens Johannes Roberts er ukjent.
Pussig nok står Aja ikke oppført blant de totalt 38 (!) produsentene på filmens Internet Movie Database-side, så gudene vet hvordan han egentlig er involvert i filmen.
Uansett, at Ajas navn brukes, skulle borge for en svært blodig og guffen affære, men 47 Meters Down er faktisk ganske snill. Den har riktignok fått 15 års grense, men det må ha vært bare så vidt. Filmen viker unna flere opplagte muligheter til å servere skikkelig gørrete og ekkel haiskrekk.
Den har flere sekvenser der spenningen er udiskutabel, så dette er grei kinoføde om man ikke forventer mer enn noen småsjokk underveis. The Shallows var litt bedre, mens Haisommer er selvsagt fremdeles best.
